Vike tilbake fra Guds nåde!

Vike tilbake fra Guds nåde!

«Og gi akt på at ikke noen viker tilbake fra Guds nåde, at ikke noen bitter rot skal vokse opp og volde mén, og mange bli smittet ved den.»

Det er en underlig formaning. Det er jo nåde vi ber om og er så glad for. En skulle ikke tro at en trengte en slik formaning.

Når vi ser det slik, er det fordi en har en falsk forståelse av nåden. Hva er så nåde?

«For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av.» V. 6.

At Herren elsker oss og tar seg av oss, det forstår enhver er nåde, men at tukt og hudstrykning er nåde, forstår svært få. «All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg.» V. 11. Derfor trenger vi denne formaning til ikke å vike tilbake fra Guds nåde. Vårt liv med Gud er et troesliv, og de som ydmyker seg under Guds veldige hånd, blir opphøyet i Guds time. 1. Pet. 5, 6.

«For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker, idet den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nåværende verden.» Tit. 2, 11—12.

Tror du at du behøver å opptuktes til dette, eller kan du komme til det uten tukt? «Men er I uten tukt, som alle har fått sin del av, da er I uekte barn, og ikke sønner.» — Er vi ydmyke nok til å erkjenne dette, da blir vi glad for tukten.

«At ikke noen bitter rot skal vokse opp og volde mén,» står i forbindelse med å vike tilbake fra Guds nåde. Mange er bitre, de er skuffet, støtt og fornærmet. Ja, hvorfor er de blitt det? De har ikke forstått Guds nåde. De var ikke så ydmyke at de forstod at de trengte den behandling de fikk, eller den trengsel de kom i. De syntes at det var urettferdig, og så ble de bitre. Så taler de om det til andre for å få medhold og trøst for sitt selvliv. De andre som hører på, er sjeliske og har heller ikke sans for Guds nåde, og de blir smittet av den bitre rot.

Alle som er så ydmyke at de kan forstå Guds nåde, frelses i tukten og hudstrykningen. Der hører du ingen klage og ser ingen sure miner. De løses og renses ut fra all den ondskap og vrede som menneskene lever i. Herlige nådens verk.

«Men viser oss i alt som Guds tjenere: Ved stort tålmod, i trengsler, i nød, i angst, under slag, i fengsler, i opprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste, ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet» osv. 2. Kor. 6, 4—10.

Du vil gjerne være en Guds tjener og også komme tilsyne som sådan. Når da Gud gir deg nåde — anledning — til å vise deg som en Guds tjener, så blir du ond, bitter, fornærmet osv. Da blir du ved den nåde Gud gir, åpenbar som den som ikke er en Herrens tjener, fordi du viker tilbake. Det er i stort tålmod, ved renhet og godhet du kan vise deg som Herrens tjener, og ikke ved bitterhet, klander osv.

«Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han — en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde.» Job 1, 8.

Ja, hvor mange mennesker visste det? Ikke engang hans tre venner forstod det. Nå ville Gud vise ham frem, ikke bare for sin samtid, men for alle slekter. Det var en veldig nåde han fikk del i.

«Se, vi priser dem salige som lider tålmodig. I har hørt om Jobs tålmod og sett den utgang som Herren gjorde, for Herren er overmåte miskunnelig og barmhjertig.» Jak. 5, 11.

Hvordan skulle vi ned igjennom alle tider fått vite om Josefs renhet, om ikke Gud hadde vist ham frem gjennom trengsler og fristelser? Slik kan vi fortsette å beskrive Guds nåde. — I 40 dager stod Goliat frem og hånet den levende Guds hær. 1. Sam. 17, 26. Saul og alt folket viste seg mere redd for sitt liv enn for Guds ære. De viste seg feige og redde og unndro seg Guds nåde. David kom, og ved Guds nåde viste han seg som en Herrens tjener, som den egentlige konge.

Du har bedt om nåde, og du har vært i mange slags forhold som har vist deg frem. De nærmeste, de på arbeidsplassen og de i menigheten har fått se deg. Hvordan har de sett deg?