Han så og fikk se!

Ja, slik var det med Johannes. Har Gud gitt oss hjertets opplyste øyne, så må vi med disse hengi oss til å se. Han fikk se en åpen dør i himmelen og fikk høre en røst som sa: «Stig opp her!» Åp. 4, 1.

Tenker vi bare på oss selv og våre egne saker uten tanke på å bygge Herrens hus, så vil vi ha en lukket himmel over oss. Haggai 1, 9—10. Men søker vi av hjertet det som er der oppe, slik at vi har vårt liv og våre interesser i det som hører evigheten til, så skal også vi få kjennskap til den åpne døren i himmelen.

Johannes fikk se like inn i sentrum av himmelen hvor Guds trone var. «Og han som satt der, var å se til likesom jaspis og sarder-sten . . .» Den førstefødte av mange brødre, av mange levende stener, var plassert der. Nå venter han på at de mange levende stener skal plasseres sammen med ham på hans trone. Det er stener i den forskjelligste glans og herlighet.

«Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og satt meg med min Fader på hans trone.» Åp. 3, 21. — 1. Pet. 2, 4—5. Ser vi oss selv med troens øyne i denne skare, så vinner vi mere enn seier ved ham som elsker oss. Rom. 8, 37. Vi gjør da alt for å bevares i et seirende liv for å oppnå en slik plass.

Denne herlighets trone er høyt opphøyet over alle slags onde åndsmakter. Reises vi ikke opp over alle disse syndige makter nå, får vi heller ingen plass over dem siden. Vi er allerede nå oppreist med Kristus og satt i himmelen, skriver Paulus. Ef. 2, 6.

De som satt rundt tronen, hadde gullkroner på sine hoder. Ved Guds nåde og kraft var de til Guds ære kommet seirende igjennom denne onde og mørke verden.

Johannes fikk se at det var en veldig virksomhet ved Guds trone. Det gikk ut lyn, røster og tordener, og foran tronen brant det syv ildfakler, som er de syv Guds Ånder. Det er en trone som er beskyttet i Herrens ild, og det er intet ondt eller urent som formår å trenge inn der.

Allerede nå skal disse ildfakler brenne i våre liv. De skal gå ut fra hjertets trone. En av disse ildfakler er visdoms Ånd. Es. 11, 2. Denne Ånd er først og fremst ren. Jak. 3, 17. Den skiller det onde og gode klart fra hverandre og holder det onde langt vekk. En annen ildfakkel er råds og styrkes Ånd. All annen kraft er underlegen for denne styrke slik at intet fremmed formår å formørke dette råd. Herrens frykts Ånd er også en fortærende ild mot all synd og urenhet. Slik brenner alle syv ildfaklene og bevarer oss i inderlig samfunn med Faderen og Sønnen og de hellige midt i kampen mot alt ondt.

Johannes så og fikk videre se den seirende skare på hundre og fire og firti tusen som sto sammen med Lammet på Sions berg. De hadde Lammets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner. Det vil si at Faderens og Sønnens liv var preget inn i deres sinn og vesen. Ser vi herligheten ved å være med der?

Da Johannes så inn i den åpne himmel, fikk han også se Kristus, med navnet Trofast og Sanndru, ride på en hvit hest fulgt av den hellige og seirende skare som også red på hvite hester. Hvite hester betyr renhet og kraft. I denne renhet og kraft hadde de fulgt Kristus i fornedrelsen, og nå får de være med ham i opphøyelsen. Ser vi herligheten ved å være med der? Disse skal tilintetgjøre dyret og den falske profet og opprette tusenårsriket i rettferdighet og fred. Denne personlige rettferdighet og fred bar de også med seg her på jorden i alt hva de sa og gjorde.

Johannes fikk også se bruden, Lammets hustru, der hun sto på et høyt fjell, og fikk se den hellige stad Jerusalem stige ned fra himmelen til den nye jord. Staden hadde Guds herlighet, og dens lys var som den kosteligste sten, som krystallklar jaspis. Ja, ser vi herligheten ved å være med i denne stad?

Vi må be om hjertets opplyste øyne, så vi kan forstå vårt høyhellige kall og vår utvelgelse. Vi vil da som Jesus, kunne utholde hva som helst i seier og troskap, for den store glede som venter oss.

«Jesus sier til henne: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?» Joh. 11, 40.