Noe som de aller fleste ikke forstår skikkelig!

Noe som de aller fleste ikke forstår skikkelig!

Det vil si at de tror det ikke! Og hovedårsakene til dette er at man grunder alt for lite på Guds lover og bud, på livets Ånds lover i Kristus Jesus, eller man er vantro, eller begge deler. — — —

Hva man dårlig forstår, eller slett ikke forstår, det er den uhyre store forskjell som Gud gjør på de som er kommet til å bli absolutt trofaste og pålitelige, støe og uomskiftelige, hellige og rene, og de som ennå ikke er blitt slike, hva enten de søker å bli det, eller ikke.

Skriften vitner meget klart og kraftig om dette! Men det hjelper jo ikke, når man ikke ser det, og heller ikke er levende interessert i å se det som det virkelig er!

Gud gjengjelder. Han er også en hevnens Gud! Han betaler enhver etter hans gjerninger! Han lønner og påskjønner! Og han lønner og påskjønner kraftig og rikelig! —

Det er jo egentlig ikke så vanskelig å forstå! Tvert imot er det jo en selvfølge. Ellers ble jo ondt og godt like bra. Ellers var det jo ingen forskjell, eller kun en ubetydelig forskjell på troskap og troløshet, på ydmykhet og selvklokskap og hovmot!

Men det burde enhver forstå at det er en uhyre stor forskjell! Det er jo fullkomne, himmelskrikende motsetninger!!! Se f. eks. Josva 1. kap.: Da (ikke ellers!) skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå viselig frem (ikke ellers),» vers 8. «For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore,» vers 9.

«Vær du bare riktig frimodig og sterk.» Slik kan jo ikke Gud si til slappe, likegyldige, troløse, urene, selvkloke brødre og søstre. Da ville de jo få den vrangforestilling at det spilte ingen rolle hvorledes de tenkte, snakket og levet! Da ville de jo bli frekke!!!

Dette er jo galskapen ved den alminnelige religiøsitet: for den er sort og hvitt det samme! Det spiller for den ingen rolle enten de synder mere eller mindre, for Gud er nådig, og tilgir alt. — — —

Og det kan også til en viss grad være slik for mange av dem som hører Guds ord i ånd og sannhet. Så hårdt kan man sove! Det trenges stadig vekkelse til å elske og frykte Gud.

Vi kan gjerne uttrykke oss slik: Alt sant livsens lys, all vekst og fremgang gjør at vi ser den usigelig store forskjell på godt og ondt, troskap og troløshet, hellig og vanhellig, edelt og uedelt større og større!!! —

Eksempel: Lys og fullkommenhet hører din fromme mann til. Det tilhører kun de fromme. Det blir kun betrodd sådanne. 5. Mos. 33. Det ville være sløseri eller tankeløshet å betro det til andre. —

Er Gud da så svært nøye? Ja, veldig!

Som skrevet står i Salme 90, 11: Hvem kjenner Guds vredes styrke og hans harme? Han er mektig vred på alt som er syndig, mere enn noen har kjennskap til!

Han er veldig imot alle troløse og frekke personer, og veldig med alle helhjertede, hellige, trofaste og fromme brødre og søstre. Ja, han er langt mere med dem, og for dem, enn de selv aner. Og de troløse og frekke aner ikke, dessverre, hva de taper og går glipp av ved sin dårlighet.

Summen av det hele er: I) det er en ubeskrivelig, evigvarende, sann vinning å være tro i alt, både smått og stort. —

II) Enhver svikt i troskapen er et evig tap. —

Altså: Troskap, hellighet, renhet, fromhet til det ytterste! — Ingen unntagelser!