Å være ubesluttsom, ubestemt og vaklende

Å være ubesluttsom, ubestemt og vaklende.

Ja, hva er egentlig årsaken til at man kan være slik? Det kommer av at man har mange interesser istedenfor bare én interesse. Jesu lære er: «ett er nødvendig!»

Man har flere hensyn å ta, både til dette og hint, både til denne og hin, istedenfor å ha bare dette ene hensyn: å tekkes Gud! Når man således har flere ting å velge mellom, så å si hver gang, da er det jevnlig vanskelig å ta en rask beslutning.

Altså er man, og forblir man, mer eller mindre ubesluttsom all den tid man har flere hensyn å ta. —

Og omvendt, er man alltid rask til å bestemme seg, da det jo alltid er bare dette ene selvsamme hensyn å ta. Og følgen av dette, blir da også at man får gjort så meget mer av all Guds vilje.

Vekk med alle de andre hensynene! Bort med alle bi-hensynene!

«Rens eders hjerter, I ubesluttsomme menn!» står det i den franske bibeloversettelse. Jak. 4, 8.

Målet må være å bli rådsnare og besluttsomme til alltid straks å gjøre Guds vilje, idet alle andre hensyn er utryddet ved delaktighet i Kristi død. —