Send ditt brød bortover vannet!

Send ditt brød bort over vannet!

«Send ditt brød bort over vannet, for i tidens løp skal du finne det igjen.»

«La oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!» Gal. 6, 9—10.

Anledningene kommer ofte brått, og de er også brått forbi. Er en da sen til å gjøre det gode, er anledningen forbi. En er så omtenksom, og en lurer på om det er nødvendig eller hva de tenker og hvordan det blir opptatt. Å ta det slik er ikke å være nidkjær til gode gjerninger, og så er anledningene forbi. Da står en der fattig. Men er en alltid rede, så en utnytter anledningene som gis, da blir livet rikt. For å bli nidkjær må en renses. Tit. 2, 14. All denne omtanke før en får gjort det gode, er egentlig uvillighet.

«Send ditt brød bort over vannet!» Å gjøre det er så uberegnelig som det vel kan være. Å finne det igjen eller få noe utbytte av det er vel så håpløst som det kan være. Hvem kan beregne vindretningen og strømmen? I tidens løp skal du finne det igjen, sier Predikeren. Skal vi være nidkjære til gode gjerninger, da må det være nok for en at en gjør det gode. Hvordan det blir mottatt, og hvordan de utnytter det, blir deres sak.

«Lukk opp rettferdighets porter for meg! Jeg vil gå inn gjennom dem, jeg vil prise Herren!» Salm. 118, 19—20.

Ja, hvem ser disse porter når de blir lukket opp for en? De anledninger som blir gitt en til å gjøre det gode — til å seire over det onde — er slike rettferdighets porter som blir lukket opp for en. «Dette er Herrens port, de rettferdige skal gå inn gjennom den.» — Ingen andre finner de portene. Tenk hvor rik samaritaneren ble i motsetning til presten og levitten, eller hvilket navn Josef fikk ved å seire i Potifars hus, eller Maria som tømte alabasterkrukken over Jesus! De andre kunne ikke se disse portene inn til evig herlighet. De hadde alt for mange beregninger på menneskelig vis. Og hvor mye fattigere hadde ikke Marta og Maria vært om de ikke hadde forstått å gjøre sitt hjem til et hjem for Jesus! Slik kunne man bli ved med å nevne dem som forsto: «Dette er Herrens port», og alle disse priser Herren for de rikdommer det har ført med seg å gå inn gjennom disse porter.

Det lønner seg å ha det gode for øye og gi opp alle disse beregningene, men derimot i tro å sende sitt brød på vannet. Det skal vise seg senere i livet at det ikke er gått til spille, og at nettopp det var visdom.