Den trolovedes liv!

Den trolovedes liv!

«La eders hu stå til det som er der oppe, ikke til det som er på jorden! I er jo død, og eders liv er skjult med Kristus i Gud, når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal og I åpenbares med ham i herlighet.» Kol. 3, 1—5.

Er vi trolovet med Kristus, da har vi et himmelsk kall, og det er nok for oss hva han mener om oss! Jesus kom som verdens lys, og han har lært oss hvordan vi skal samle skatter i himmelen, hvor vårt fremtidige hjem er.

«Ta eder i vare at I ikke utøver eders rettferdighet for menneskenes øyne, for å sees av dem, ellers har I ingen lønn hos eders Fader i himmelen . . . for at din almisse kan være i lønndom, og din Fader som ser i lønndom, han skal lønne deg i det åpenbare.» Matt. 6, 1—6.

Det er det naturlige menneske som vil sees av mennesker, men da mister jeg det livet med Kristus som jeg er kalt til å vinne. Vil jeg sees av mennesker, da er det min lønn, og jeg har ingen lønn hos Gud! Fornekter jeg meg selv for å sees av mennesker, da mister jeg ikke mitt selvliv, selv om jeg gav mitt legeme hen for å brennes.

«Så død da de jordiske lemmer, osv. —» Det blir aldri noen død hvis jeg ikke lever det skjulte liv med Kristus i Gud. Her er det ikke tale om bestemte gjerninger som vi skal gjøre, men alt som vi gjør i ord eller gjerning, skal vi gjøre i den Herre Jesu navn, idet vi takker Gud Fader ved ham, Kol. 3, 1—17. Bare det vi gjør, idet vi tjener den Herre Kristus, er sant. Kol. 3, 22—24. Det andre er løgn og hykleri. Dette brudeliv kan bare leves i hjertets enfold. Enhver vet med seg selv om han lever det eller ei. Altså kan vi vite om vi kommer med i opprykkelsen eller ei!

«Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.» 2. Kor. 11, 2—3.

Før Eva hørte på slangen, levet hun i enfold. Da var det intet for henne utenom det bud hun hadde fått. I denne enfold hadde hun ro og glede. Da hennes tanker ble dåret, begynte hun å tenke på noe annet enn det Gud hadde sagt, og det var slutt på freden og gleden. Da merket hun lyster som hun før ikke hadde kjent.

Slik er det også med oss. Vil vi komme til fred og glede, må vi få våre tanker vekk fra alt annet, utenom vår trolovede. Det å bli sett av ham må være nok for oss! Det er hjertets enfold. I den enfold er vi befridd fra en masse fristelser og uro, og i den blir alle våre gjerninger hellige. Det blir skatter gjemt i himmelen. Jeg har tenkt på ham og tjent ham alene, og han skal lønne meg i det åpenbare! Det er å leve i tro.

Snart kommer han, vår sjels brudgom! Når han åpenbares, skal hvert øye se ham. Åp. 1, 7. Da skal vi åpenbares med ham! Det kommer ikke til å mangle på at vi blir sett eller blir lønnet i det åpenbare!