Stevnereferat: Ungdom/barn 1965

Barne- og ungdomsstevnet.

«Havet rummer mange farer, brott og båer, skjulte skjær.» — Denne strofe fra en sang uttrykker virkelig en stor sannhet når vi bl. a. tenker på våre barn og unge. Og er man overfladisk, skjelner man ikke i tide disse brott og båer som kan bety barnas frafall og forstår ikke alvoret ved de skjulte skjær. Bare ved hengivelse til Gud kan vi få visdom til å lede i de rette spor. «Dog, den båt som du bevarer, over tidens bølger bær’.» — Og til hjelp og veiledning for denne seilas, har vi Brunstad-stevnene, som lysende fyrtårn i tidens mørke.

Vi hadde også et velsignet barnestevne med en stor skare barn, ikke bare fra forskjellige kanter av Norge, men også fra flere andre land. En velsignet tid med en mangesidig påvirkning til det gode. Etter alle disse stevnedager kommer vi hjem til hverdagens oppgaver og vanskeligheter. Da er det nødvendig å ta med denne formaning fra barnestevnet: Be, og les Guds ord når du er alene!

Det ble i denne forbindelse talt om Kornelius. Ap. gj. 10. Han ba alltid til Gud og ga mange almisser. Han hadde det ganske enkelt slik i sitt hjerte at han ville behage Gud. Det var ikke for å få ros av mennesker. Han var from og fryktet Gud. Slike åpenbarer Gud seg for. Slik var det med Josef, Gideon, David, Maria og alle hellige Guds menn og kvinner. Skal Gud få tale til oss og gjøre sitt ord levende for oss, så må det utvises troskap i det skjulte. Det er jo stort å be til Gud og lese i Bibelen når en kommer sammen til møter og bønnemøter, men langt større er det å be trofast i lønndom. Derfor ble det formant til å benytte anledningen når en er alene.

Barna ble formant til rettferdighet og til å være nøye med å gjøre godt igjen urett som var begått. Dette hadde bl. a. den øyeblikkelige virkning at flere barn gikk til bruskiosken og gjorde opp for knuste og bortkastede tomflasker! Ja, hvilken herlighet i denne verden hvor urettferdigheten tar overhånd, at man fra barndommen kan lære å være nøye med disse ting! Vil vi bli betrodd de sanne skatter, må det først utvises troskap i den urettferdige mammon.

Under barnestevnet var det anledning for de barn som ville, å delta i spesielle bønnemøter, og svært mange benyttet denne anledning. Ja, enkelte kom og ba om flere slike møter! Beslutninger ble tatt og valg ble gjort, og en av formaningene lød: Bekjenn ditt valg når du kommer hjem. Det gir kraft og hjelp til å stå i kampen. Likeså ble barna oppfordret til å lese i Samuel-, Konge- og Krønikebøkene. Der ser en tydelig hvordan det går den godt som er gudfryktig og hvor ille det ender med alle som avviker fra veien.

Lek og bading ble det også rikelig anledning til under barnestevnet, og en kveld hadde vi et samvær rundt et bål nede ved stranden.

Ungdomsstevnet.

Våre stevner er alltid rikt velsignet med vekkelse. Dette var også i utpreget grad tilfelle under det siste av årets sommerstevner på Brunstad, ungdomsstevnet. Vekkelse innad, til troskap i det skjulte, og vekkelse til sjelers frelse.

Allerede første kveld kom det frem rikelig Guds ord, talt av en hel rekke unge brødre. Budskapet gikk særlig i retning av å leve det skjulte liv i samfunn med Gud, så hans ord kan bli oss personlig betrodd og vi bli modne som Kristi brud. Ingen må «spille storkar på lånte saker».

Br. Aslaksen deltok med oss en av stevnedagene og brakte et budskap som det er såre nødvendig å ta grundig til hjertet fra ungdommen av. 1. Kor. 4, 7. «Og hva har du, som du ikke har fått?» Vi formår intet uten Gud gir nåde. Å ta ære av hverandre er hovmod. All begavelse f. eks. er fra Gud. Da er det naturligvis han som skal æres og ikke den som har mottatt gaven. I 1. Kor. 15, 10 skriver Paulus: «Men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.» Eks.: Nå talte broderen meget godt. Dog ikke han, men Guds nåde som var med ham. Når noe lykkes, så er det ved Guds nåde. Ikke ved Guds nåde også, nei, ene og alene ved Guds nåde.

Hva kommer det så av at det lykkes bedre for den ene enn for den andre, at en gjør større fremgang på livets vei enn en annen? Dette kommer utelukkende av at den ene er mere ydmyk enn den andre, ringere i egne øyne. For Gud gir nåde alt etter som man er ydmyk til. Dette er livslov, uten unntagelser. Derfor gjelder det å ha såre ringe tanker om seg selv og hengi seg til denne tanke: «Dog ikke jeg.» Alt som lykkes, lykkes ene og alene ved Guds nåde.

Det ble videre bl. a. talt om å fly bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten. 2. Pet. 1, 4. Lystene i kjødet er ikke adskilte lyster, slik at en kan nære den ene uten derved å gi næring til de andre. En kan f. eks. ikke nære forfengelighetslysten uten derved også å styrke utuktslysten. Og en kommer ikke fram til herlighet i sitt liv ved å fornekte noen lyster, men ved å fornekte dem alle. Det gjelder å øve seg i gudsfrykt, i takknemlighet, ærbødighet osv. Og kjemper en alvorlig der hvor en har sitt svakeste punkt, vil det som nå er det svakeste, kunne bli det sterkeste punkt i ens liv.

Vi fikk klart fremlagt hva det vil si å stride troens gode strid. Det er ikke følelsenes strid vi skal kjempe. Ei heller fornuftens. Men troens gode strid. Dette å fristes, dvs. drages og lokkes av sin egen lyst, det er jo ingen herlig følelse. Men nettopp her ligger mulighetene til troskap, ved ikke å gripe etter det lystene begjærer, men gripe det evige liv, hvortil vi er kalt. Griper en etter verden og de ting som er i verden, da har en ikke noe evig liv. 1. Tim. 6, 6—12.

Foruten all den velsignede hjelp som ble gitt til å gjøre fremgang på livets vei, ble det også under stevnet lagt ekstra stor vinn på å hjelpe alle de uomvendte unge som var tilstede til å bryte med verden og gripe den eneste redning som finnes: frelsen i Jesus Kristus. Stor var derfor den skaren som omvendte seg og som på festen etter brødresamværet kunne stå fram og synge: «Aldri vil jeg ut i verden gå.» — Ja, store ting har Gud gjort under disse ukene på Brunstad. Og så får vi alle sammen ta til oss den formaning som lød til Moses: «Se nå til at du gjør alt etter det billede som ble vist deg på fjellet!» Og vi kan si: Etter det billede som ble vist deg på Brunstad sommeren 1965. Da skal vi få en herlig inngang i Guds rike.

En stor skare unge brødre var samlet til møter i 2 dager etter ungd.stevnet. Det var også velsignede samvær. På et møte ble det bl. a. talt om den troskap som br. Johan O. Smith og de første brødre iblant oss utviste. Det ble fortalt trekk fra deres liv som ga et overveldende inntrykk av gudsfrykt. Vi ble formant til å etterfølge deres tro, slik at Gud kan få frem i oss den personlighet som han har som mål for hver især av oss. Dette er personligheter som ikke blir noe for seg selv, men som smelter fullstendig sammen med de andre i broderskapet. — Ja, må det skje!