Innvortes menneske!

Innvortes menneske!

«At han etter sin herlighets rikdom må gi eder å styrkes med kraft ved hans Ånd i eders innvortes menneske, at Kristus må bo ved troen i eders hjerter, så I, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være istand til å fatte med alle de hellige hva bredde og lengde og dybde og høyde der er.» Ef. 3, 16—19.

De utvortes forhold har en veldig innflydelse på oss som mennesker. Disse forhold kan være svært omskiftende, og de kan være svært vanskelige. Vårt innvortes menneske er vårt forhold til Gud og hans lover. Rom. 7, 22—23. Paulus ber at vi må styrkes med kraft ved hans Ånd. Det betyr at vi har kraft til å beholde forbindelsen med Gud og tenke på hans lover, så vi blir i dem hvordan enn de utvortes forhold er! Ved å bli i livets Ånds lov, frigjøres vi fra synden og døden, og trengslene virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål! Rom. 8, 2 og 2. Kor. 4, 17—18.

Det blir et spørsmål hva vi har for øye — det synlige eller det usynlige. De som ikke kan beholde forbindelsen med Gud, ser på det ytre. Da kommer de inn i syndens og dødens lov, og alt blir tungt og vanskelig. Derfor er det om å gjøre at vårt innvortes menneske styrkes ved Ånden.

«Så I, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte — —!»

Som mennesker er alle vanskelige å ha med å gjøre. Derfor er det å bli ett det aller vanskeligste. Hva som blir sagt og gjort, bringer oss så lett ut av kjærligheten når vi ikke er grunnfestet. Og da kan en ikke fatte hva som fører til liv og fred. Er en grunnfestet i kjærligheten — har kraft i sitt innvortes menneske til å forbli i livets Ånds lov — hva som enn blir sagt og gjort, da forstår en ut fra Åndens virkninger i hjertet hva en skal gjøre for at det skal bli liv og fred! Rom. 8, 6.

Når vi tenker på de ytre forhold Paulus var i når han gir denne formaning: «Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder!» da forstår vi hva det betyr å ha et styrket innvortes menneske. Når vi tenker på dette, får også Paulus’ formaninger større vekt. Fil. 1, 12—21 og 4, 4—7.

Uten å bli påvirket av den nød hans legeme var i og den uvisshet han levde i, enten han skulle bli dødsdømt eller ei, øste han ut av Guds fylde i sitt innvortes menneske og skrev Efeserbrevet, Filippenserbrevet osv. «Forat I kan fylles til all Guds fylde.» — Slik lyder hans formaninger. Og videre: «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus.»

Ja, se det er hemmeligheten til fremgang i Gud og et lykkelig liv. Da blir det bestandig en herlig utgang av alle forhold. Tross hudstrykning og fengsel kunne Paulus og Silas bevare sine tanker i Kristus Jesus og be til Gud og lovsynge slik at hele fengselet skalv og lenkene løstes og dørene gikk opp! Ja, vi ser hvilken utgang de fikk. Fangevokteren og hele hans hus ble frelst! Ap. gj. 16, 22—35.

Slik blir det for oss alle, hva slags fengsel eller forhold vi er i, hvis Ånden får styrke vårt innvortes menneske, så vårt hjerte og våre tanker bevares i Kristus Jesus. Da åpnes alle dører, og alle lenker faller av.