Alt er fagert ved deg, min venninne, og det er intet lyte på deg!

«Alt er fagert ved deg, min venninne, og det er intet lyte på deg!»

Hvem har vel trodd dette? Hvem har vel forstått en slik uttalelse, og tatt den til hjertet? Om så var, måtte denne uttalelse av brudgommen ha gjort en kolossal trosstyrkende og trøstefull virkning!

Saken har bare én eneste sann forklaring! og det er at Kristus har sett til hennes helhjertethet og edle trang, og har funnet denne fager og uten lyte.

Dernest står det fullt ut i hans makt p. gr. a. hennes helhjertethet og absolutte edle trang etter å bli ham lik, å fylle denne trang, slik at hun i løpet av nådetiden blir omskapt og omdannet, så hennes liv virkelig på alle måter og områder blir fagert og uten lyte!!!

For et himmelsk kall! For en frelse! For en vekst og utvikling! For et resultat!

Midt i forlovelsestiden kan Brudgommen uttrykke seg slik som han gjør i Høys. 4, 7, mens det ennå mangler meget i hennes frelse og dannelse. Hvorfor kan han allerede da med rette si noe slikt? Et ypperlig svar på dette kan vi finne i Rom. 4, 17:

«Og nevner det som ikke er til som om det var til.»

Vi kan spørre om det kan være riktig, om ikke det da blir en usannhet? Jo, i alle andre tilfeller ville det bli galt, bare ikke i dette tilfelle, just fordi det står i Hans makt å fullbyrde det! Halleluja!

Ja, hvem av oss skulle ikke da være forelsket i Ham??? — — —

«Derfor, elskede . . . så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for Ham i fred!» 2. Pet. 3, 14. «. . . hvor må I da strebe etter hellig ferd og gudsfrykt,» vers 11. Man streber jo ikke etter å nå noe man allerede har nådd, eller etter noe man ikke elsker, eller noe man ikke har tro for å kunne nå! Absolutt ikke!

Men nettopp erkjennelsen av at man ikke ennå har nådd det fullkomne i gjerning og sannhet, og nettopp dette at jeg elsker å nå det, og nettopp dette at jeg tror Guds ord, at jeg tror jeg skal nå det, nettopp disse tre kjensgjerninger gjør at jeg streber etter det, legger vinn på det, jager etter det, ja gjør meg flid for å nå det.

Og nettopp dette igjen, gjør at Brudgommen lar det lykkes, at han skaper det. Halleluja!!!