Minneskrift: Nilsen Andreas

Andreas Nilsen

Vår høyt elskede bror, gikk hjem til Gud torsdag 7. januar d.å. i sitt hjem i Brevik, 74 år gammel. Et rikt og helhjertet liv i troskap mot Kristus var dermed avsluttet her på jorden.

Br. Nilsen ble grepet av Kristus i sin ungdom, da han tjente verneplikten i marinen. Det ble vekkelse ombord i en av marinebåtene og sammen med flere andre marinefolk kom han til våre møter i Horten.

Br. Nilsen bosatte seg i Brevik i sine yngre år, og i mange år holdt han med iver og troskap møter for noen få eldre søstre. Etter mange år brøt det ut vekkelse og en prektig ungdomsflokk kom med, deriblant flere unge ektepar. Vekkelsen bredte seg også til Porsgrunn og Skien. Ved sin troskap gjennom årene, under vanærens dekke, hadde br. Nilsen fått visdom fra Gud slik at han sto godt rustet til å ta seg av flokken. Han ble i sannhet en god hyrde for dem, og det oppsto et ualminnelig godt kjærlighetsforhold. Han var levende interessert i den enkelte og sparte seg ikke til noen av døgnets tider for å komme dem til hjelp.

Br. Nilsen hadde sitt daglige arbeid som verktøyformann ved et skipsverft i Brevik inntil han gikk av med pensjon. Sammen med sin gudfryktige og trofaste hustru, Marie, som fremdeles lever, hadde han seks voksne gifte barn, tre sønner og tre døtre som alle er helhjertet med i menigheten, og disse har igjen barn som vidner og deltar på møtene. Nilsens hjem har alltid stått åpent for vennene.

Venneflokken har øket etter hvert, og det ble til slutt vanskelig å få lokale som kunne romme både store og små. De gikk da igang med å bygge et stort og prektig lokale på dugnad. Da det er en hel rekke med dyktige fagfolk iblant dem, gikk arbeidet unna med liv og lyst, og på dyktig medhjelpere manglet det ikke hverken av brødre eller søstre. Br. Nilsen fikk oppleve å være med på innvielsesfesten av lokalet i høst.

Onsdag 13. januar var vi samlet til begravelse i Brevik, en ekte vennebegravelse både i kapellet og ved graven, og det ble visstnok den største begravelse som har vært der på stedet. Br. Nilsen var avholdt i og utenfor menigheten. Flere hundre mennesker var møtt frem. Til minnefesten i det nye lokalet var det dekket border til vel 300 personer, og alle plasser var besatt. Foruten venner fra forskjellige steder i Norge, kom det venner fra Danmark, Tyskland, Holland og Sveits. I forbindelse med våre sommerstevner på Brunstad har det vært arrangert turer til Brevik for utlendingene. Der er de blitt gjestfritt mottatt av vennene og har hatt velsignede sammenkomster. Her lærte de i særlig grad å kjenne br. Nilsen, og da det ble kjent at han var død, kom flere den lange vei til begravelsen.

På minnefesten kom det frem hvordan br. Nilsen hadde ofret seg og tjent vennene til stor velsignelse. En mengde venner lovpriste Gud for br. Nilsen og tok frem alle slags gode trekk fra hans liv. Hans hustru, barn og barnebarn var full av takk for mann, far og bestefar.

Livet går fort, og må Gud også gi oss rik nåde til å fullende vårt løp til Guds ære med iver og troskap. Tenk å bli forenet med Kristus og de hellige i evig og herliggjort glede i de himmelske boliger! Har Kristus vært vårt liv og ikke det materielle, så vil døden være en vinning, en inngangsport til den uforgjengelige livs herlighet. Der må vår oppsamlede skatt og rikdom være!