Herliggjøre Jesus!

Herliggjøre Jesus!

«Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne eder.» Joh. 16, 8—14.

Dette er noe av Åndens gjerning. Ånden skal også overbevise verden om synd, rettferdighet og om dom. De aller fleste mennesker hører med til verden, enten den ugudelige verden eller den religiøse verden. Ånden kommer ikke lenger med de fleste enn til å overbevise dem om synd, fordi de ikke tror. De lever etter sin fornuft og sine følelser istedet for å leve i tro.

«Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og I ser meg ikke lenger.» Jesus er blitt overgitt all dom. Joh. 5, 27—30. Han overgir oss ikke til håpløshet ved bare å overbevise om synd, men han er også vår talsmann hos Faderen og har gitt seg selv som løsepenge for alle. 1. Tim. 2, 5—6. Han vil og kan føre oss til rettferdighet.

«Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.» De fleste søker denne verden og blir behersket av tidsånden — denne verdens fyrste. For å få dem til å avholde seg fra synden, må de høre om dom. De vil ikke gå fortapt, så ved å høre om dom blir de holdt i varetekt, så de ikke velter seg i synden. Lenger kommer ikke Ånden i sitt arbeid med de aller fleste mennesker.

Noe helt annet er det med bruden, som har del i et himmelsk kall. Hebr. 3, 1. Hun er oppreist med Kristus. Hun er avdød fra denne verden og søker det som er der oppe, hvor Kristus sitter. Kol. 3, 1—3. Henne kan Ånden veilede til hele sannheten. Det er for bruden at Ånden herliggjør brudgommen. Hun blir grepet av Kristus, og Kristi herlighet gjør at hun akter alt for tap og skarn for å vinne ham. Fil. 3, 8.

Gud uttok seg et folk i Israel ved loven, og de fikk velsignelsen hvis de var lydige, og forbannelsen hvis de var ulydige. 5. Mos. 28. Det viste seg gang på gang at de var ikke grepet av Guds bud, men forbannelsen måtte ydmyke dem til å lyde. Slik viser det seg også idag at massen av dem som kaller seg troende, blir holdt oppe som Guds folk ved en kraftig forkynnelse om synd, rettferdighet og dom. Det er ytterst få som er grepet av Kristus — som jager etter Kristi dyder, og som har sin lyst i Herrens lov. Disse spør ikke om dette og hint er synd, og om en ikke har lov til det og det hvis en skal være kristen. Alle disse bud og regler må en ha fordi en lever i verden og ikke er avdød med Kristus. Kol. 2, 20—21.

Paulus taler om å løpe som om bare en vant prisen. Han formaner Timoteus til å gripe det evige liv. Jesus taler om å trenge seg inn i himlenes rike og rive det til seg. Bare de som er grepet, kan følge disse formaninger. Man kan ikke utta seg en brud ved loven. Nei, hun skuer brudgommens herlighet og blir grepet. Det er Ånden som åpenbarer brudgommens herlighet for bruden. Hvis Ånden herliggjør Kristus for oss, da er det det beste bevis på at vi er av bruden.

«Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.» 2. Kor. 3, 18.

Å strekke seg ut etter den herlighet som en er grepet av, blir noe helt annet enn å drives av budet av frykt for dommen. Det første er det himmelske kall — brudens liv. Det annet er den jordiske herlighet som Guds folk får ved loven.