Sjelisk opplagthet.
Sjelisk opplagt blir man ved god helse, god mat, godt vær, god fortjeneste, og ved å få sin vilje igjennom, og ved å bli æret av mennesker osv. Da kommer man i stemning og kan derved være elskverdig og hyggelig og tjenstvillig.
Men i alt dette blir det ikke noe vedvarende, ikke noen evige verdier. Det er nærmest bare noen strålende, vakre sepebobler. Og når denne medgang er over, blir det den gamle leksa igjen. Der er bare noe kortvarig bluff.
Satanisk opplagthet.
Da er man i humør til alskens synd og galskap. Særlig opplagt kan man bli når flere syndere kommer sammen. Enighet gjør sterk. Man egger hverandre opp til å synde. Den ene skal være kjekkere enn den andre, drøyere enn den andre. Og dette kan gjøre utslag i alle mulige syndige retninger. —
Lenge leve den åndelige opplagthet, hvorved vi drives av den Hellige Ånd, og lysten til det edle og gode, slik at det gode og gagnlige blir gjort på løpende bånd med letthet og stor glede og fryd!
Ære være Gud! for hans radikale frelse som står til rådighet for enhver især. —