Stevnereferat: Nyttår 1964/65 - Oslo

Nyttårsstevnet.

Turnhallen i Oslo var også denne gang full av venner fra forskjellige steder i Skandinavia, og fra utlandet kom det herlige og ivrige venner fra Holland, Tyskland, Frankrike, England, Sveits og Østerrike. En broder fra Frankrike priste Gud i begynnelsen av stevnet, og sa at han allerede første kveld hadde fått rikelig igjen av åndelig valuta for den lange reise. De aller fleste hadde det vel på samme vis, og innen stevnet var slutt, var det lovprisning over hele linjen, for det innholdsrike og velsignede stevnet vi fikk nåde til å ha.

Br. Aslaksen talte til å begynne med om den veldige frelse vi var utvalgt til å få del i ut fra Matt. 6, 10. Her er et kort utdrag fra det som kom frem på stevnet ved flere brødre:

«Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» Gud kan frelse oss så radikalt at vi kan gjøre Guds vilje her på jorden på samme måte som den blir gjort i himmelen. Det er tusener av mennesker som ber denne bønn daglig, uten at de tenker over betydningen og alvoret ved det de ber. I himmelen skjer selvfølgelig Guds vilje straks, fullt ut, grundig og med stor glede og fryd. Etter å ha gjort Guds vilje kommer de straks tilbake for å utføre nye ordre. De fleste omvendte mennesker er ubeskrivelig langt borte fra å ha det slik.

«Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.» Sal. 40, 9. Vi kan gjøre Guds vilje som en plikt, og det går an å drive det langt i den retning. Men vi er bare Gud velbehagelig, når vi har vår store lyst i å holde Guds lov. Når f. eks. mannen kommer hjem fra arbeidet, så kommer han i hjemmet for å gjøre Guds vilje med lyst.

Jesus hadde alltid stor lyst til å gjøre sin himmelske Faders vilje under alle forhold, også når det gjaldt å lide urett og å overvinne det onde med det gode. Vi kommer sikkert også i mange slags forhold i 1965, men la oss gå inn i dem med stor lyst til troskap mot Kristi bud. To av dem er våk og bed, og bed uavlatelig. Ja, her er vanligvis store forsømte felt. Se også andre bud i 1. Tess. 5, 16—22: «Vær alltid glade», «takk for alt!» «. . . hold fast på det gode.» «Avhold eder fra allslags ondt!»

Kol. 1, 9—12. Paulus holdt ikke opp hverken natt eller dag med å be for kolossenserne om at de måtte fylles med kunnskap om hans vilje i all åndelig visdom og forstand. Ber jeg slik for meg selv, og hvis jeg ikke gjør det, hvorledes kan jeg da med stor interesse be og ha slik omsorg for de andre?

Jesus er nidkjær for å få renset oss fra allslags egoisme, fra pengekjærhet som er en stygg synd, og fra alt ondt. «Han som gav seg selv for oss for å forløse oss fra all urettferdighet og rense seg selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger.» Tit. 2, 14. Skal vi bli skikkelig nidkjære, må det renselse til. Må vi få rikelig del i renselsen, så vi kan være med å oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.

Hvordan er tonen i hjemmet vårt og ellers, når vi snakker med hverandre? Er den himmelsk, ren og god? Vi skal gjøre alt uten knurr og tvil, forat vi kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblant en vanartet og vrang slekt. Fil. 2, 14—15.

Alt hva vi gjør utenom Guds vilje brenner opp. Guds vilje er vårt liv, alt utenom er døden. Gud førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde fordi han hadde fullbyrdet all Guds vilje, og nå vil han gjøre oss fullt dyktige i all god gjerning, så vi kan gjøre hans vilje, idet han virker i oss det som tekkes ham. Hebr. 13, 20—21.

Mange vil gjerne gjøre Guds vilje, men innimellom er de sure, vrede, utålmodige og misfornøyde. De kommer i nød, når de er syke eller i andre ytre vanskeligheter, men stor nød om hjelp for å komme bort fra sin utålmodighet har de ikke.

Et ordspråk sier at veien til helvede er brolagt med gode forsetter. Man vet om ting som skulle være anderledes, en ønsker og bestemmer seg men får det aldri gjort.

Hebr. 4. Det viser seg i praksis at få er kommet inn til hvilen i Gud når vanskelighetene kommer. Det er kjennetegnet på at Ordet ikke er smeltet sammen med dem ved troen. Det glade budskap er ikke at vi bare skal gjøre noen forsøk på å komme inn i hvilen og ikke komme skikkelig inn i den. Nei, ved tro går vi inn i den og forblir der.

Israel ville ikke tro, og derfor svor Gud i sin vrede på at de ikke skulle komme inn. Det samme kan skje med oss dersom vi ikke vil tro på ham som har kjøpt oss fri fra synden med sitt blod og som tilbyr oss sin nåde og kraft i rikelig grad. På motgangens dag glemmer man i alm. Gud, og man blir urolig og bekymret. Til sjøs har de et uttrykk som sier: «Frivakt kan gå til køys.» En annen har da overtatt roret. Har vi overlatt vårt livs ror til Kristus, så kan vi hvile trygt fra all uro og tvil.

Mark. 6, 49—52. Da Jesus kom gående på sjøen, ble disiplene redde. Troen var borte enda de like før hadde sett det store under med brødene. De ble også redde da bølgene slo over båten mens Jesus lå trygt og sov. «I lite troende», sa han til dem. Matt. 8, 23—27.

I 1. Pet. 3, 4 står det i den franske bibel at kvinnen skal pryde seg med «en mild og fredsommelig ånds ufordervelige renhet.» Denne rene ånd skal ha makten. Er vi døde med Kristus og Kristus lever i oss, så hviler vi også fra alt vårt eget. «Eder som tror, hører æren til», står det. Det er velbehagelig for Gud at vi tror på ham. Tror vi på ham, så har han også sverget at vi skal komme inn til hvilen. Hele vårt liv vil da vise at vi er kommet inn i den.

Guds ord kløver sjelen fra ånden, så vi løses fra å tjene vår fornuft som gjør oss så urolige. I sin fornuft tenker man i alle retninger uten å ha Guds ord for sine øyne. Et Guds ord, f. eks. dette at han har tellet alle våre hodehår, kan straks bringe oss til hvile om vi tror det. Dersom vi lever ved Ordet og tror på det, så har vi del i et rike som ikke rystes.

I den religiøse verden strever de med sin fornuft å behage Gud. De overgår hverandre med å bygge store og flotte kirker med allslags utsmykning. Men det er bare på én måte vi kan behage Gud, og det er ved i stillhet å høre hans røst og så gjøre hans vilje.

En broder som begynte på en ny arbeidsplass, reiste et hellig alter i sitt hjerte og bestemte seg for å være en pryd for Kristi lære. Ingen av hans arbeidskamerater skulle noen gang få se ham f. eks. vred, og ved Guds nåde maktet han å være sitt løfte tro. La oss inngå pakt med Gud og holde den.

Gud talte til Saul i den tid han var ydmyk. Da Saul sviktet, begynte Gud å tale til David, og vi ser hvilken herlighet som kom over David og hans ætt.

De troende deler seg opp i mangfoldige partier på alle slags lærespørsmål. Lemmene i den levende Guds menighet knyttes sammen i forbindelse med Kristus som er hodet. Går man i den levende Guds menighet uten å få skikkelig samfunn, kommer det av at man ikke har skikkelig samfunn med Kristus.

«Rens eders hjerter, I ubesluttsomme menn.» Jak. 4, 8. Fransk overs. Vi ser at ubesluttsomhet kommer av urenhet. Man har så mange hensyn å ta i alle retninger. Vi skal bare ta et hensyn, og det er å behage Gud alene. Mitt hensyn til andre må bare være på den måten at jeg behager Gud ved det.

Disiplene sa til Jesus: «Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?» Jesus kom ikke da med noen unnskyldninger, og han løp ikke etter fariseerne for å forklare dem nærmere om dette og hint og at han ikke hadde ment det slik osv. «La dem fare! de er blinde veiledere for blinde», sa han. Matt. 15, 12 og 14.

Vi skal ikke være tvesinnet og vaklende, bare ett sinn og ett hensyn.

1. Kor. 12, 8. Paulus nevner visdoms tale først, og så kommer kunnskaps tale. Helbredelse og undergjerninger kommer lenger nede. I kap. 14, 1 formaner Paulus oss til mest å strebe etter å tale profetisk. Helbredelse er for legemet, og det har vist seg at enkelte som er blitt helbredet ved et under, har noe senere falt fra Gud for å leve etter sine lyster. Vi har rett til å be om helbredelse for vårt legeme, og der har vi sett Guds under mange ganger. Men den innvortes helbredelse fra synden er langt større. Hva hjelper det om vi får oppleve alle slags mirakler, når vi ikke får oppleve mirakler i vårt åndelige liv. La oss tro på at Gud kan gjøre undergjerninger og mirakler med oss slik at hele vårt liv blir forvandlet til Guds ære. Om det har vært smått stell med deg til i dag, så tro på Gud som kan gjøre mirakler med deg. Du som f. eks. har vært hvileløs og urolig, kan plutselig ved tro komme inn i en velsignet hvile og tillit til Gud.