Du river mitt hjerte til deg

«Du river mitt hjerte til deg,

min søster, min forlovede. Du river mitt hjerte til deg ved et av dine blikk! . . .» Høys. 4, 9.

«For en fylde av sjarme i din kjærlighet, min søster, min kjæreste . . .» vers 10 (fransk overs.)

Hva som bor i hjertet, det lyser ut av øynene. Når brudgommen kaster et blikk på sin elskende brud, da ser han tydelig avspeilet i hennes blikk en usigelig lengsel etter å bli ham lik og etter å behage ham ved å gjøre all hans vilje, at han blir aldeles henrevet av denne hennes edle trang!

Herom er svært meget å si! Men det er høyst ukjent for de aller fleste troende p. gr. a. deres vantro og totale mangel på helhjertethet.

Ovenstående passer fullt ut på Kristus og hans helhjertede brud, forelsket som hun jo er. —

Men det ville være fullkomment ironisk å prøve på å få dette til å passe på halvhjertede, lunkne «kristne». — — —

Brudgommen overgår i dyd, sinn og vesen all mulig beskrivelse. Og hans brud, som han selv danner til å bli just slik som han selv ønsker det, hun overgår alle andre i sin helhjertethet og i sin edle trang og lengsel. Derfor passer de godt sammen!

Og det er nettopp disse hennes egenskaper han har beilet til og som har virket, og fremdeles virker, så henrivende på ham!!! Han er således allerede forelsket i henne før hun er fulldannet!

Og dette kan han med rette være uten å risikere å bli skuffet over henne, for det står i hans egen makt å fulldanne henne. Han har ikke tatt feil! Han kjenner henne ut og inn. Det er ingen tvil om hennes edle trang til å bli ham lik, til å bli ham en verdig brud.

Og når hun tror av hele sitt hjerte at han har henne så inderlig kjær, at hele hans attrå står til henne, da har all verdens «herlighet» for evig tapt sin glans, og da veier all verdens ondskap og fortredeligheter intet i hennes øyne! Da er det fullt ut slik:

Har jeg deg, da har jeg nok!

Ja, da blir det slutt med all verdens synd og galskap. — — —

Da veier hans kjærlighet så usigelig tungt i den ene vektskålen, at alt annet blir som dun i den andre vektskålen!

Ja, slik blir det å være forlovet med en så herlig person, å ha en slik kjæreste! Se 2. Kor. 11, 2. Her står det jo utvetydig at apostelen Paulus hadde forlovet menigheten med en mann, Jesus Kristus, for å fremstille den som en ren jomfru for ham.

Og at dette underfulle storverk trenger et veldig intenst arbeide, det ser vi tydelig av neste vers!

Når Kristus i slik en nesten utrolig grad er inntatt i oss, da passer det mindre godt f. eks. å si noe slikt som: «det er ingen som bryr seg om meg, så». Eller f. eks.: «når br. N. N. har sagt sånn, eller gjort sånn, da kan det være det samme med alt sammen» d.v.s. med hele forlovelsen med Kristus?

At en bror eller søster har sagt eller gjort noe som ikke burde vært sagt eller gjort, kan vel ikke være noen grunn for å heve forlovelsen med Kristus??? For Han har vel ikke forsyndet seg???

Hvis man trodde seg forlovet med Kristus, ville det jo være vanvittig å ta det slik. Men den sanne forklaring er nok en hel annen, nemlig at noe slikt har aldri vært i ens tanker.

Noe så stort og herlig har man aldri fått seg til å tro. Og dette igjen har sin særdeles gode grunn, nemlig at man slett ikke har gitt ham hele sitt hjerte. For han har jo absolutt ikke beilet til halvhjertede mennesker! — — —

Ubeskrivelig velsignet og lykkelig og høyt hevet over all verdens bagateller, er den som har gitt hele sitt hjerte til Kristus, og som tror seg i den grad elsket av ham slik som Høysangen så inderlig og kraftig vidner om det!!! — — —