De holder ikke opp dag eller natt med å si: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud

«De holder ikke opp dag eller natt med å si: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud . . .»

Hva vil dette si? Jo, at de sa dette uopphørlig, d.v.s. ca. 10 000 ganger i døgnet!!! Og hva blir så forklaringen på dette??? De ramset nok ikke opp disse ord som man gjør når man har lært noe utenat. Nei, nei, nei!

Forklaringen er nok at de så så langt og vidt og bredt og dypt inn i all Guds renhet og hellighet, i alt hans guddommelige vesen, at det hverken var begynnelse eller ende på all hans fylde, slik at hvert «hellig» kun var en liten del av all hans hellighet! — — —

Når vi da tenker på Ordet: «Vær etter den Hellige som kalte eder, også I hellige i all eders ferd! for det er skrevet: I skal være hellige, for jeg er hellig.» 1. Pet. 1, 15 og 16 — ja, da får vi i sannhet noe å tenke alvorlig på, noe å sette alt inn på, noe å konsentrere oss om, og i — noe å søke med kokende hete hjerter, med glødende konsentrert iver!

Å søke en slik hellighet som Han har, med slapphet, treghet, overfladiskhet og lunkenhet, ja det kan ikke bli annet enn dødfødt, eller helt forgjeves. — — —

Her må det i sannhet bli enten det ene, eller det annet! Enten den alminnelige slappheten som praktisk talt er ufruktbar, eller noe langt, langt utover det alminnelige.

Ja, vi må konsentrere oss om å komme til bunns i alle Kristi dyder, i all Guds hellighet og renhet!

Må Herren kunne få gitt oss tilstrekkelig nåde til dette! — — — Slik at vi stadig mer og mer kan beundre og tilbede både Faderen og Sønnen, og stadig bli dem mere lik. — Det skje!