Stevnereferat: Ungdom/barn 1964

Barnestevnet.

Noen dager etter hovedstevnet hadde vi stevne for barn mellom 9 og 16 år. Foruten det store antall norske barn, var det også barn tilstede fra flere andre europeiske land. En prektig flokk. Br. Ole Olsen hadde hovedansvaret for stevnet, og han gjør en stor gjerning blant barna. Barna har stor plass i hans hjerte, og derfor har han også vunnet barnas hjerter. Hans tjeneste er et eksempel på at hva mengder av prinsipper og råd og kløkt i barnearbeide ikke kan utrette, det kan et varmt og elskende hjerte få utrettet.

Barna ble formant til å gjøre et avgjort valg for Jesus. Dette valg må hver enkelt gjøre alene. Og gjennom livet vil en ustanselig stå foran valg. Da gjelder det å følge formaningen i 3. Joh. 11: «Ta ikke etter det onde, men det gode!» Og velsignet er det når et barn gjør det gode av egen drift. 2. Kor. 8, 3—4. Man kan være som en bil i ustand, som må skyves og skyves for å komme igang. Mange av barna vidnet om at de nå hadde trang til å hjelpe til og gjøre tjenester av egen drift, uten å bli nødet igjen og igjen.

Br. Bratlie holdt også denne gang en bibeltime om de siste tider og formante i denne forbindelse til å oppgi verden for å få forbindelse med himmelen. Jesus sa: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.» Først makt i himmelen, så på jorden. De som først søker makt på jorden, de blir til skamme, de har ingen himmel. Jesus er oppstanden fra de døde. En slik Herre har vi. Menneskene tjener og gir sitt liv for herrer som selv ikke er blitt lykkelige. Jesus, vår Herre, har seiret over synden og døden. Følger vi ham, skal også vi stå opp til evig liv. Husk dette, gutt og pike, når du står i skolegården eller når f. eks. det siste kakestykke skal deles! Mange slåss om jordiske ting og glemmer himmelen og sitt kall.

Det ble også talt om den fare radio og fjernsyn representerer for våre barn. Ikke minst er TV et veldig våpen i tidsåndens tjeneste. Hjemmene berøves for samfunn og samtaler. Den tar ens tid og suger ut ens innhold, den forherliger det som er en snare for våre barn og taler materialismens sak, hvilket er avgudsdyrkelse.

De aller fleste barna avla sin gode bekjennelse på møtene, og interessen for de spesielle bønnemøter var stor. Og nå må foreldrene hjelpe barna sine slik at den sæd som er sådd på stevnet, får de beste vekstbetingelser. En broder formante foreldrene særlig til dette og nevnte at på stevnet har det vært varme, og nå måtte ingen komme hjem til åndelig talt kalde eller kjølige omgivelser.

Som vanlig ble det arrangert leker på plassen nede ved sjøen. En kveld hadde vi også «barnetog» med hornmusikk, hvor barna marsjerte gjennom Brunstad-området til et ekstra godt samvær ved bålet nede ved brygga.

Ungdomsstevnet

ble også rikt velsignet av Gud. Allerede første kvelden hørte vi en rekke vektige innlegg og en mengde gode og innholdsrike vidnesbyrd om å følge Jesus i fornedrelsen, om å benytte den viktige ungdomstiden, som er såtiden, til å så i Ånden, så i vanære og skrøpelighet, slik at det kan oppstå i herlighet og kraft. 1. Kor. 15, 43. Ære være Gud for slik ungdom! At det finnes slike unge i denne mørke verden, i denne vanskelige tid!

Br. Aslaksen kom frem med et budskap som ble ledetråden gjennom stevnet og som vil ha store virkninger i den enkeltes hverdagsliv. Det var budskapet om den levende tro, det levende håp, om glede og fryd og stor frimodighet. «Uten tro er det umulig å tekkes Gud.» Hebr. 11, 6. En ting er at man vil og har sinnelag til å gjøre Guds vilje, at man hører Guds ord og tror på dets sannhet. Men fallet er så dypt, at om vi aldri så gjerne vil, så makter vi ikke leve slik dersom vi ikke tilegner oss en levende tro på at det skal lykkes for oss personlig. Denne tro er det eneste som behager Gud. Det er meget alminnelig at man mister motet og også gir opp. Grunnen er at en ikke har tilegnet seg en personlig levende tro og et personlig levende håp om at det skal lykkes fullt og helt. Det spørres ikke om hvor dårlig man er eller har vært. Tro på Kristi evangelium! Rom. 12, 12: «Vær glade i håpet!» Vi vandrer i tro, ikke i beskuelse. Med levende tro følger glede og seier. Se også 2. Kor. 3, 8—12. Fil. 4, 13 og 3, 3. Jak. 1, 2.

Det ble videre talt klart og alvorlig om ungdommens og menneskehetens store vanskelighet: forholdet til det annet kjønn. Den lovløshet som hersker på dette område i vår tid, ble grundig fordømt, og formaninger ble gitt om hvordan man kan leve et rent, seirende liv på dette område. Guds gode bud og lover er her klare og utvetydige, gitt til menneskenes lykke og beste. Godt er det at disse ting blir talt om åpent og i renhet som det ble gjort på stevnet, for lar man et slikt område ligge i mørke, blir det kun til et operasjonsfelt for djevelen.

Det ble også talt om å ta vare på sitt indre, skjulte liv, slik at en ikke fører en skjult lek med synden i sine tanker. Lystene får kraft når man tenker på det lystene attrår. Vi er dyrt kjøpt og er kalt til å ære Gud i våre legemer. Det vi kan få utrettet ved vårt legeme, f. eks. med tungen, er avhengig av den fylde vi har mottatt av Gud. Derfor gjelder det å søke en fylde av godhet og visdom. Når alle vi har med å gjøre, blir møtt med en fylde av godhet, da får vi utrettet noe som har verdi i livet. Ved ydmykhet og saktmodighet får en hvile. Hvis en søker ære og samtidig vil ta vare på det en hører i menigheten, da blir det hele tungt, en har da ingen hvile. Når troen kommer, kommer en til hvile. Og hvile og glede hører sammen.

Ja, dette var noe av alt det gode vi fikk høre på stevnet. Tiden på Brunstad går så fort. Tiden til å høre går fort, og tiden til å gjøre går også fort. Nå gjelder det å være troende på motgangens dag så vi kan glede oss i håpet og oppnå alt det vi skuer i vårt indre. Det spørres ikke om hvor dårlige vi er, men om vi vil bli gode. Det spørres ikke om hvorfra vi kommer, men hvorhen vi vil.