Arbeide på sin frelse

Arbeide på sin frelse.

«Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nå meget mer i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven, for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag.» Filp. 2, 12—13.

Her formanes vi til å arbeide på vår frelse etter Guds virkninger. Det er dette som gir det rette innhold. Jesus sa at et godt menneske bærer frem gode ting av sitt hjertes forråd. Et forråd av Guds godhet i sitt indre, som det er dypt og drøyt å ta av. En brønn som aldri slipper opp for vann, og som en lesker seg selv og andre med. Til det skal det arbeid, øvelse og troskap, og mer enn én omvendelse. Det er veien for sedekornet, som klarte seg gjennom tørke, motgang og prøvelser til det bar fullmoden frukt i et godt og vakkert hjerte. Luk. 8, 15. Er en mer interessert i følelser og drømmer og i å bli velsignet av Gud, enn i å gå den trange vei, da nytter det ikke.

For alle som vil skikke sin sjel til lidelser, er formaningen til å arbeide på sin frelse herlig. Arbeidet må være målbevisst og ha et klart siktepunkt.

Når det står at vi er hans hus, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av fast inntil enden, Hebr. 3, 6, så må dette være arbeidets første mål. Uten fasthet her og uten at en bevisst til enhver tid holder dette mål, er en utenfor Guds plan.

I menigheten har Gud satt forskjellige tjenere til å føre den enkelte til fullkommenhet i tjenestegjerning. Det må være siktepunktet for ens videre arbeid på sin frelse. Ved troskap og utholdenhet kan en vokse helt opp til han som er hodet. Efs. 4, 15. Her må en ha det klart for seg at en er hans hus, og en må ha gitt seg slik at en føler tyngselen av offeret. Åpb. 2, 24—25, ellers fører det ikke frem. Har en ristet åket av sine skuldre er en for lett.

Tar en opp et målbevisst arbeid på sin frelse, og utfører det med troskap, er det ikke grenser for hva Gud vil gjøre for slike. De får en fylde og et forråd av godhet som aldri tar ende.

Det er velsignet å ha et vitnesbyrd om Guds godhet, selv om en har kommet lite frem på frelsens vei. Men det er av en dypere og mektigere grad og virkning, når en har et ord ifra det aller helligste. Der ligger det et arbeid bak og til det er det vi formanes.