Er meg ikke verd!

Er meg ikke verd!

«Den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd. Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» Matt. 10, 37—39.

Vi er ikke vant til å høre eller tenke at vi skal være ham verd. Vi er mere vant til å høre at alt er av nåde. Det er også sant, og ved Jesu blod er vi løskjøpt fra vår dårlige ferd, som vi har arvet fra fedrene. 1. Pet. 1, 18—19. Av nåde er I frelst, det er Guds gave. Ef. 2, 8—9. Men blant alle disse som er løskjøpt ved hans blod og får del i forsoningen, er det en utvelgelse til å være hans brud. Å være Jesus verd, betyr å være ham verd som brud. Den som ikke forstår å verdsette noe, er heller ikke verd å ha det. Slik er det og her. Den som ikke er grepet av Jesus, er ham heller ikke verd som brud. Paulus var så grepet av Jesus at han aktet alt for tap og skarn for å vinne ham. Fil. 3, 8. Da er man Jesus verd.

Å være grepet av Jesus er å være grepet av hans liv — av hans dyder. Jesu liv er motsatt av vårt menneskelige og kjødelige liv. Derfor kan vi ikke samtidig elske både Jesus og vårt eget liv. Jesus sier: Den som kommer til meg og ikke hater endog sitt eget liv, kan ikke være min disippel. Luk. 14, 26. Den som elsker Jesus, han mister sitt selvliv når han finner det, for Jesu skyld — for å få hans liv. Vi overgis stadig til døden for Jesu skyld, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød. 2. Kor. 4, 11. Blir det sant, da er min kjærlighet til ham kokende i stedet for lunken. Da blir det også vekst og utvikling fra å være kjødelig til å bli åndelig. Uten denne utvikling er vi ikke modne til å være Jesu brud.

«Derfor led også Jesus utenfor porten, forat han ved sitt eget blod kunne hellige folket.» Hebr. 13, 12.

Dette er et budskap man hører overalt i de religiøse forsamlinger. De taler om hvor god Jesus er som har holdt budene for dem, lidt for dem, ble korsfestet for dem og døde for dem, så de ved hans blod kan få syndenes forlatelse. Det er hans folk som taler bare om dette. Men apostelen har et større budskap, et høyere kall. Det lyder videre i v. 13: «La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære!» Det er bare bruden som har øre for dette budskap. Iblant bruden, der utenfor leiren hos Jesus, blir det talt om å holde Guds bud. Joh. 14, 21. Der blir det talt om å lide med ham. Rom. 8, 17. Det blir talt om å være korsfestet med ham og ikke leve lenger selv. Gal. 2, 20 og 5, 24. Der tales om å vandre i lyset, forat Jesu blod skal rense oss fra all synd. 1. Joh. 1, 7.

Denne tale iblant bruden kan ikke Guds folk forstå. Det høres ut for dem som trelldom, ja, som om Jesus blir gjort ringe, som om det ikke er godt nok det han har gjort, men at vi også må hjelpe til. De har ingen sans for likedannelse med Sønnens bilde. Rom. 8, 29.

Når en er iblant de troende, kan man fort høre om de er i leiren og bare priser Jesus for hva han har gjort for dem, eller om de er kommet utenfor leiren til ham for å følge i hans fotspor og bli ham lik. De som mister sitt eget liv for hans skyld — for å bli ham lik, de er ham verd. De forstår å verdsette ham, og de akter ham så høyt at de akter alt for skarn for å vinne ham som brudgom.