Hold fast på den første kjærlighet

Hold fast på den første kjærlighet.

«Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, forat ingen skal ta din krone!» Åp. 3, 11.

Har vi fått del i den første kjærlighet, så gjør vi de første gjerninger som er velbehagelige for Gud, og vi bærer seierskronen på vårt hode. Har vi ikke den første kjærlighet, så har vi heller ingen ting av verdi å holde fast på. Det gjelder da å slippe hva vi har og gripe den. Han vil mere enn gjerne utøse den i våre hjerter ved den Hellige Ånd.

Mennesker kan holde fast på sine meninger og stride for dem helt inn i døden, enda ingen av dem holder innfor Gud. De er strie, påståelige og er opptatt med å hevde seg selv, sin ære og posisjon. For en tomhet! Tenk å få slippe alt dette i sin barndom og ungdom og få noe å holde fast på som holder innfor Gud og som gjør oss lykkelige i tid og evighet!

Har vi fått den første kjærlighet, så har vi virkelig fått noe å stride for, hevde og forsvare, og bare med den har vi muligheter til å bli stående som seierherrer. Vi må tro på dens kraft, hengi oss til den, være virksom i den og søke dens fylde i stadig større grad.

Engelen i Efesus hadde forlatt den første kjærlighet. «Kom derfor i hu hva du er falt ifra, og omvend deg og gjør de første gjerninger! ellers kommer jeg over deg og vil flytte din lysestake fra dens sted, hvis du ikke omvender deg.» Åp. 2, 5.

Forlater vi den første kjærlighet, så forlater vi også det åndelige åpenbarings lys, og vi blir stående igjen med noen tomme menneskemeninger. Kjærlighetens samfunn blir borte og om man prøver å erstatte det ved å organisere samfunn, så blir det bare fiasko.

Det er bare i den første kjærlighet vi ser klart, hører klart og kan holde Jesu bud med glede. Ellers blir det som det står i Klages. 5, 16—17: «Kronen er falt av vårt hode, ve oss, vi har syndet. Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øyne blitt dimme.» Vi kan fort komme i en slik trist tilstand, dersom vi ikke våker over våre åndelige verdier og i tro strider for å beholde dem. De hadde ikke lenger seierskronen på sitt hode, og de var syke, men ikke av kjærlighet til Kristus.

Den dag vi slår oss tilro på det åndelige plan vi er, har vi forlatt den første kjærlighet. Så lenge kjærligheten til Kristus brenner i vårt hjerte, vil vi attrå å bli fylt med den fylde som bor i ham. Vår fattigdom i ånden, hungeren og mersmaken øker etter hvert som vi får del i hans guddommelige liv i Kristi dyder. Vi ser Kristi dyder stadig klarere og herligere. Vi ikler oss dem og forkynner dem. Det er vår oppgave som et kongelig presteskap. Kol. 3, 12 og 1. Pet. 2, 9.

Judas formaner oss til å holde oss i Guds kjærlighet, mens vi venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv. V. 21. Ja, holder vi oss der, så vil det blomstre og gro i vårt liv, og vi bærer frukt som er til glede og velbehag for ham. I denne kjærlighetens godhet og varme blir det godt for oss selv og andre. Bare i denne jord er det vekstmuligheter for det som godtas av Gud.

Derfor, har vi fått den første kjærlighet, så la oss holde fast på den, for bare i den blir vårt liv rikt og interessant i tid og evighet. «I er mine venner dersom I gjør det jeg byder eder», sier Jesus i Joh. 15, 14. I den første kjærlighet er vi hans beste venner. Vi har hans velsignelse og velbehag over oss. Om noen anklager oss, så vil han forsvare og rettferdiggjøre oss. Rom. 8, 33. Ja, han vil dele sin evige arv og rikdom med oss! V. 17.

Har du ikke fått denne kjærlighet, så be om den av hele hjertet. Tro så at du har fått det du har bedt om, da du jo har bedt etter hans vilje. 1. Joh. 5, 14. Hold så fast på den, lev i den og vær virksom i den til Kristus kommer. Alle kommer vi i lidelser og trengsler, men de er kortvarige og blir som intet å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss! Rom. 8, 18 og 2. Kor. 4, 17.