Ordenes verdi

Ordenes verdi.

Likesom et lands penger kan synke i verdi, kan ord — særlig de man bruker ofte — miste sin egentlige verdi. Likesom man i det første tilfelle får mindre og mindre for samme pengesum, vil i det andre tilfelle de samme ord bli tillagt liten eller ingen verdi. Enhver prøve seg selv.

Hvor mye takksigelse og virkelig lovprisning til Gud ligger det i de ofte anvendte ord: «Jeg takker og priser Gud!?» Eller hvor mye sann inderlighet ligger det i: «Jeg ber deg inderlig, Gud!?» Hvor mye trang og nød er det bak disse ord: «Det er hele min trang?» Hvor mye helhjertethet uttrykker: «Av hele mitt hjerte?» Hvor mye virkelig tjeneste, dvs. selvoppofrelse for andre, har jeg i tankene når jeg samtaler om «tjenesten i menigheten?»

Hvor forringet og forslitt er ikke «Halleluja» blitt i mange troendes munn! Mon vi idag mener det samme med bluferdighet som Paulus mente med samme ord?

En annen sak er at alt får et dypere og videre innhold ved vekst og utvikling i Gud. Her har det kun vært tenkt på faren ved å forslite og forringe de ord som man ofte bruker når man kommer sammen til oppbyggelse. For skjer det, så forringes oppbyggelsen også.

Likeså formanes vi alvorlig til å «holde budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.» 1. Tim. 6, 14. Hvor dette er såre nødvendig i en tid som er så dypt sunket som vår samtid!