Fullkommen oppskrift på å kunne holde seg i Guds kjærlighet

Fullkommen oppskrift på å kunne holde seg i Guds kjærlighet.

Dessverre er det meget lett, og det er det alminnelige, etter å være blitt fylt med Guds kjærlighet, at det dabber av, så man blir lunken, treg og slapp igjen, ja, at man — uten å ville det — mister sin første kjærlighet. —

Men nå er vi i høyeste grad Gud takk skyldig fordi han har virket i Judas (ikke Iskariot) å skrive sitt meget verdifulle brev! Blant meget annet nyttig, i sitt korte brev, har han gitt oss hva vi trenger så vi kan unngå å miste vår brennende kjærlighet til Gud og hans bud, og til hverandre, og til alle. Halleluja!!!

Oppskriften inneholder to punkter:

I. Oppbygg eder på eders høyhellige tro! Det vi tror er jo Guds ord. Og det høyhellige i det er jo at vårt kall er å bli Jesus lik, i den grad at vi blir fremstilt for ham, hellig, ulastelig, uten flekk eller rynke eller noe sådant, i fred og i fryd, som en moden brud for ham. Ja, at dette må skje nå, her i utlendigheten!

Vi må således rikelig nære oss med alle disse troens ord! Dette virker kjærlighetsbrann i vårt indre.

II. Dertil er det nødvendig å be i den Hellige Ånd!

Dette andre punktet er vel det som er mest forsømt! Og det er vel også det som man har hatt minst forståelse av. Det står ikke her: «og be til Gud», men: be i den Hellige Ånd.

Ifølge 1. Kor. 14, 15 er det to forskjellige måter å be på. Det ene er å be med forstanden, og det andre å be med ånden, i den Hellige Ånd. Og begge deler er riktig, og er bønn til Gud.

Det som det er aller mest av, er forstandsbønn, og til og med med liten forstand! Og slik bønn blir meget lett tørr, så den knapt nok når til taket. Slik bønn egner seg ikke til å bevare oss i Guds ildfulle kjærlighet. —

Uttalelsen i 1. Kor. 14 om å «be med ånden» er jo gitt om å tale i tunger. Når det gjelder tungetale, er jo forstanden koblet helt ut. Når Judas skriver om, og formaner til, å be i den Hellige Ånd, da tenker han ikke på å tale i tunger, men på å hengi seg til den Hellige Ånds drift når man ber. Og dette harmonerer godt med Rom. 8, 26, og med Rom. 5, 5 som sier at Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den Hellige Ånd. —

Ja, det gjelder i sannhet å få Ånden over seg, både når man ber og når man taler, for ved den utøses Guds kjærlighet i våre hjerter, og den vet meget mer om hva vi trenger, enn vi selv har begreper om!!!

Ja, la oss legge oss denne formaning på hjertet, så vi alltid kan være glødende av Kristi kjærlighet!

Således vil alt komme i rette skikk i vårt liv, ellers ikke!