Herrens død og hans dyder.

«For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.» 1. Kor. 11, 26.

«Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys.» 1. Pet. 2, 9.

Her ser vi to ting vi skal forkynne: Herrens død og hans dyder. Når de fleste tenker på å forkynne Herrens død, da mener de at det er å forkynne hans martyrium: hudstrykning, tornekroning og korsfestelse på Golgata. Dette ser vi ikke at apostlene skriver om. Det leser vi bare om som en beretning i evangeliene. Vi kan se blant andre steder i 2. Kor. 4, 10—11 hvordan Paulus forkynte Herrens død.

«Alltid bærende Jesu død med oss i legemet, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme. For ennu mens vi lever, overgis vi stadig til døden for Jesu skyld, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød.»

Jesu liv er hans dyder. Skal de kunne åpenbares ved vårt legeme, må det komme frem i gjerninger. Det er mange som gjerne ville leve Jesu liv, men de makter det ikke. Det bor så meget i legemet som hindrer og stenger dydene. Det er synden i kjødet. Jesu død er døden over synden i kjødet. Bærer vi den i vårt legeme, da blir synden i kjødet, som stenger for Jesu liv, gjort kraftesløs. Denne død kjenner de fleste som kaller seg troende, slett ikke, og de strever og sliter og treller for å gjøre det gode, men kommer ingen vei. De aller fleste gir opp å komme til seier over synd og trøster seg til Jesu død for dem — til syndenes forlatelse.

Den nye og levende vei som Jesus har banet inn til helligdommen, går igjennom forhenget, som er hans kjød. Hebr. 10, 19—20. Overfor alt dette som bor i kjødet, stod loven maktesløs, likeså hvert menneske, men ikke Jesus. Han brakte det i døden. Rom. 8, 3—4. Derfor kalles det Jesu død. Hans død skal vi forkynne inntil han kommer, slik at menneskene kan få tro på utfrielse. Døden over synden i kjødet er det negative, men virker den, da er muligheten der for at Jesu liv kan åpenbares. Derfor skal vi også forkynne hans dyder. Det er det positive. Rom. 6, 6 og 11.

Vi kan lese i 2. Pet. 1 hvor stor vekt han legger på å utøve dydene. «Så legg og just derfor all vinn på i eders tro å vise dyd — — —.» «Den som ikke har disse ting, han er blind, nærsynt, osv.» Hvis ikke dydene vokser, da viser det at vi er ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus. Ved at dydene vokser, stadfester vi vårt kall og vår utvelgelse, og har vi det for øye, skal vi ingensinne snuble. På den måten skal det gis oss rikelig inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike.

Så viktig så Peter dette at han skriver: «Derfor vil jeg alltid komme til å minne eder om dette, enda I vet det og er grunnfestet i sannheten, som er hos eder, allikevel akter jeg det for riktig, så lenge jeg er i denne hytte, å vekke eder ved påminnelse.»

Peter var ingen storaktig og forfengelig predikant som alltid skulle ha ny tekst, eller holde taler om noe de ikke visste. Nei, det gjaldt å få dem til å bære frukt — til å vokse — til å løpe på den nye og levende vei. Det er ikke et hopp man gjør eller noen opplevelser man har, og så er man ferdig. Nei, det er en vei og en utvikling. Vi overgis stadig til døden, da kan Jesu liv vokse, dydene tilta. De som går på denne vei og vokser i dette liv, blir likedannet med Jesus. De er hans brud. Derfor skulle vi forkynne hans død inntil han kom. Når bruden er ferdigdannet, kommer han for å hente henne. Da lyder ikke dette budskapet mer. Når de 144 tusen står med Lammet på Sion, da lyder et annet budskap for dem som bor på jorden: «Frykt Gud og gi ham ære! for timen for hans dom er kommet, og tilbed ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!» Åp. 14. Dette blir et budskap som blir en motsetning til den tidsånd som da råder, slik at alle de som ikke ville tilbe dyrets billede, skulle drepes. K. 13, 15.

Derfor, brødre, mens vi nå har nådetid, så la oss med større flid og begeistring forkynne Jesu død og hans dyder inntil han kommer, og være forbilleder for de troende. 1. Tim. 4, 12.