Alle har det like vanskelig.

Det alminnelige er at den ene syns han har det vanskeligere enn den andre, og menneskelig sett er det også slik at enkelte er i svært vanskelige forhold. Enkelte ganger kan man forundre seg over at de kan holde ut i de forhold de står i.

Alt dette er menneskelig sett. Tror vi på Gud, da gjør han ikke personsanseelse. Vi har det alle like vanskelig eller like lett. Det kommer tydelig frem i Rom. 5, 20: «Men loven kom til for at fallet skulle bli stort, men hvor synden ble stor, ble nåden enda større.» Altså er muligheten til å seire like stor for alle. Dette stemmer også med 1. Kor. 10, 13—14: «Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære, og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.» Men dette løfte kan ingen påberope seg uten at de adlyder neste vers: «Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelse.»

Elsker man verden eller de ting som er i verden, kan man ikke ta til seg løftene. Løftene er for dem som elsker Gud. Det er alminnelig å høre at enkelte skylder på sin arvebelastning, at han av den grunn har det vanskeligere på enkelte punkter. Peter sier at vi ved Jesu blod er løskjøpt fra vår dårlige ferd, som vi har arvet fra fedrene. 1. Pet. 1, 18—19. Det står ikke her at det er noe ekstra med noen. Det står det samme for alle. Heller ikke kan man skylde på hodesmerter eller nerver. Hva skrevet står, står til alle, og det står ikke om noen som det er noe ekstra for, uten at Gud har fortrinnsvis utvalgt det som er dårlig i verden, det som er svakt og lavt i verden, det som er ringeaktet og som ingen ting er. 1. Kor. 1, 26—29. Når noen får seier over synd, da er det et nådens verk, og Gud alene skal ha æren.

På tysk står det: For synden kan ikke herske over eder, fordi I ikke er under loven, men under nåden. Rom. 6, 14. Er vi under nåden, da hersker nåden, og den er meget sterkere enn synden. Derfor hersker den ved rettferdighet. Rom. 5, 17 og 21. Derfor, alle som ikke har seier og som skylder på et eller annet, de tror ikke på nåden i Kristus Jesus. De tror ikke på Hebr. 4, 16 blant mange andre skriftsteder. Begynnelsen til seier er å se synden overvettes syndig og å tro på nåden i Kristus Jesus, og så å slutte å skylde på noen eller noe. «For I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden.» 1. Pet. 5, 9.

Når vi leser gjennom Bibelen, ser vi hvor store ting Gud har gjort med og gjennom enkelte mennesker, og hvor herlige løfter med betingelser han har gitt for alle som tørster og vil: «Og Ånden og bruden sier: Kom! og den som hører det, si: Kom! og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt!» Åp. 22, 17.

Her ser vi at det er likt for dem som tørster og vil. De kan alle uforskyldt få drikke livsens vann, og ved det komme til liv i Gud, slik som alle løftene taler om.