De som høyt er satt

De som høyt er satt.

«Dette er Davids siste ord: Så sier David, Isais sønn, så sier mannen som høyt var satt, Jakobs Guds salvede og Israels liflige sanger: Herrens Ånd taler gjennom meg, og hans ord er på min tunge.» 2. Sam. 23, 1—3.

Gud plaserte David på et høyt åndelig plan, en plass som Gud fant verdig for ham i forhold til hans ydmykhet og hjertets oppriktighet. David var en salvet person som Herren kunne tale til ved sin Ånd, og herlige ting ble lagt på hans tunge. I sin ånd skuet han langt frem i tiden, og i flere av hans salmer ser vi hvor klart han skriver om Messias, ja han jubler og synger om ham. I de siste ord han fikk nåde til å utsi, ser han Messias som en hersker over menneskene, en rettferdig, en hersker i gudsfrykt. V. 3. Hadde de kristne i dag sett ham slik, ville alt ha vært anderledes. Vanligvis ser man Kristus bare som forsoneren som tilgir dem fordi de ikke er gudfryktige og rettferdige. Men Paulus så også Kristus klart, og skriver at de som får nådens og rettferdighetsgavens overvettes rikdom skal meget mere leve og herske ved den ene, Jesus Kristus, enn døden har hersket over menneskene. Rom. 5, 17.

Paulus var også en salvet Guds mann som av Gud var satt på et høyt og hellig plan og som fikk overmåte verdifulle og herlige ord lagt på sin tunge. Han elsket Kristus og trodde på hans nådes makt til å seire over synden. Han var korsfestet med Kristus, død for synden, og Kristus levde i ham.

Gud som plasserte David og apostlene og gav dem salvede og levedyktige ord, vil også plassere oss og gi oss nåde i tjenesten ved ord og visdom, alt etter vår ydmykhet og hjertets troskap.

Likesom Jerusalem sank på underlig vis, så er den religiøse verden sunket ned på et svært lavt plan hvor omtr. allslags synd råder midt i det de regner seg for å være Guds barn.

Når Paulus taler om den siste tid, så skriver han om den religiøse tilstand at de har gudfryktighets skinn men fornekter kraften, d.v.s. kraften til å leve og herske med Kristus over all bevisst synd.

Menneskene i alminnelighet skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, fremfusende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. 2. Tim. 3, 1—5.

Vi som lever i dag kan bekrefte at Paulus så klart og var en sann profet. Når man ser på den vanlige tilstand på arbeidsplasser og skoler, så er frekkheten og ugudeligheten kommet på et svært lavt plan. Ordene de har på sin tunge blir lagt der av onde og urene ånder. Sangen og musikken er også dratt ned på et lavt og uhyggelig nivå. Det hele er på vei nedover mot avgrunnen.

Hvor velsignet er det ikke da med motsetningen! Brødre og søstre står utskilt fra all denne elendighet. De renses og lutres og stiger fra den ene herlighet til den andre. Gode, nyttige og oppbyggelige ord blir lagt i deres munn og de forskjelligste nådegaver kommer frem til Guds ære. Det blir festlig og velsignet ved alle slags anledninger i denne rene og gode åndsatmosfære, og det blir født frem levedyktige sanger og melodier. «Og han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud . . .» Sal. 40, 4.

La oss vokte vårt hjerte og ordene som går ut fra vår munn. Tungen er et uhyggelig våpen, når de onde makter får bruke den, men får Kristi Ånd beherske den, så blir den til overmåte stor velsignelse. David ble Israels liflige sanger ved alt det herlige Gud la i hans munn.

De sterke nedbrytende krefter som råder i verden i dag, vil dra oss alle nedover dersom vi ikke våker og strider troens gode strid. Men ved Guds makt kan vi holdes oppe ved troen til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid. 1. Pet. 1, 5.

La oss se nøye på de syndene Paulus regner opp i 2. Tim. 3, 2—5 og som skal ha slik makt i endens tid. Må vi våke over at ikke det minste av dem har makten over oss.

«Hine priser vogner, hine hester, men vi priser Herrens, vår Guds navn. De synker og faller, men vi står og holder oss oppe.» Sal. 20, 8—9.

Jesus sa til fariseerne: «I er nedenfra, jeg er ovenfra. I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.» Joh. 8, 23. Må dette vidnesbyrd også i sannhet være vårt vidnesbyrd. I denne stilling har Gud i høy grad bruk for oss. På dette høye og hellige plan vil Kristus inngå en evig pakt med oss. Han vil ordne og trygge all vår frelse og fremtid og la alt godt gro frem. 2. Sam. 23, 5.