En bolig fra slekt til slekt.

«Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.» Sal. 90, 1. Dette sa Moses i sin lovprisning til Gud.

Gud hadde ved sine hellige lover og bud oppslått sin hellige og herlige bolig over Israels folk. Holdt de seg innenfor i denne bolig i hans lover og bud, kunne de være trygge, og Gud velsignet dem i overflod.

«Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud!» står det i Sal. 84, 2. «Herre jeg elsker ditt huses bolig, det sted hvor din herlighet bor,» synger David i Sal. 26, 8.

Utenfor blant hedningene hadde de ikke disse trygge og gode lover som det fulgte slik herlighet og velsignelse med. Nei, der rådet mørket og utryggheten.

I den nye pakt har Gud reist sin bolig ved livets Ånds lover, som han har gitt ved sin elskede sønn Jesus Kristus. Om den første bolig hadde en herlighet, så har den nye pakts bolig en langt større herlighet. Den første herlighet forsvant, men den nye pakts bolig og herlighet forblir evig.

Ved livets Ånds lover er vi utfridd fra syndens og dødens uhyggelige favntak. Rom. 8, 2. I denne bolig er det ingen fordømmelse, der er det lys, liv, glede, fred og herlighet. Det gjelder nå å komme inn der før døren blir lukket. Utenfor råder mørke og uhygge ved urettferdighet, løgn, hat, frekkhet og overmot. All denne ondskap tiltar stadig og ved Kristi komme er det natt over jorden. Hvor velsignet er det ikke i dette tidens mørke å gå omkring med livet og lyset i seg og vente på Kristus med glede!

Vi blir selv en bolig hvor vår ånd blir gjennomtrengt av livets Ånds lover. Vi fylles med Guds fylde i visdom og godhet og vokser sammen med de andre i inderlig samfunn til et hellig og herlig tempel.

«I hvem hver bygning føyes sammen og vokser til et hellig tempel i Herren, i hvem også I bygges opp med de andre til en Guds bolig i Ånden.» Ef. 2, 21—22.

Denne bolig skal Gud oppslå for folkeslagene i tusenårsriket og på den nye jord. Åp. 7, 15 og 21, 3. 24. Det blir da trygghet og rettferdighet. Tårer og nød forsvinner.