Virksomheten: (Om vekkelsen i menigheten)

Ja, høylovet være Gud for vekkelsen i vår midte, for barn, unge og eldre som våkner opp og blir befestet i livet i Gud. Det er kamp for å bli bevart som en helhjertet kristen. Mørkets makter arbeider for om mulig å rive barna og de unge ut fra de helliges rekker. Vi lever i frafallets tid hvor forherdelsens natt trenger seg frem, og det gjelder å vokte sitt hjerte for den minste forherdelse. Vi lever i en uhyggelig tid med frekkhet og ugudelighet.

Herlig er det da i dette tidens mørke å ha trygg og velsignet bolig i den levende Guds menighet. Her kan de elendige finne ly, alle som vil la seg frelse. Her er ingen titler og rangsforskjell, men herlig broderskap og frihet til å tjene og oppbygge hverandre. Her formaner og oppgløder vi hverandre til kjærlighet og troskap og til å vente på Kristus med rene, glade og takknemlige hjerter.

Våre kortvarige lidelser og trengsler er som intet å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss. Snart lyder basunen, og vi samles med Kristus og alle de hellige i evig og herliggjort glede. Ja, det blir lønn for en kortvarig kamp mot synden.

Gledelig var det med brevet fra Fredrikstad, og vi fryder oss over vekkelsen iblant oss i inn- og utland. I august hadde vi et velsignet stevne i Holland. Der går vekkelsen frem. Hver gang vi kommer, møter vi nye og herlige venner. Prester og predikanter tar også imot. De kommer ned fra sine «høyder» og blir ydmyke og ringe brødre blant brødre. En tidligere katolsk prest er med i vekkelsen. Han vinner også katolikker og fører dem til frihet og glede i menigheten. Ja, stort er det å bli befridd fra det katolske mørket.

Vekkelsen går frem i Tyskland, Sveits, Frankrike og Østerrike. Gudfryktige brødre vokser sin vekst i Kristus og er istand til å bære budskapet videre.

I alminnelighet er det svært vanskelig å holde medlemmene samlet i de forskjellige religiøse forsamlinger. De må ha en strøm av predikanter og allslags underholdning. Lovet være Gud forat vi slipper alt dette i den levende Guds menighet. Uten innskrivning i protokoller forenes vi ved hyrderøsten. Kristus er vårt hode, vår leder. Ved hans sanne og gode hyrderøst føres vi stadig tettere sammen i inderlig broderkjærlighet og samfunn med hverandre. —

Da de sytti disipler forlot Jesus, sa Peter: «Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» Joh. 6, 68. Det er bare livets ord som interesserer og er i stand til å sammensmelte de utvalgte til en fullkommen enhet. Ved å følge hyrderøsten føres vi inn i et herlig og fruktbringende liv, og vi får en herlig og fruktbringende lære.