Så dere tåler hverandre

«Så I tåler hverandre . . .»

Verden er full av vanskeligheter, ja hvert menneskes liv er full av vanskeligheter! Men det er bare én eneste vanskelighet som egentlig er svært stor, og det er å tåle hverandre i Ordets dypeste forstand, alltid, og fullt ut, i hjertets innerste. Dette fremgår av foregående vers. Der ser vi hvilken fylde av himmelske herligheter vi trenger for å kunne makte å tåle hverandre! Uten denne fylde kan intet menneske greie det! Dertil er vanskeligheten for stor.

Men med denne fylde, og dertil den som nevnes i vers 14, er det fullt ut mulig!!! Ære være Gud! Ja, for alt er mulig for hver den som tror. —

Jeg kan ikke tenke meg noen mer betegnende og fullkommen målestokk for menneskets dype fordervelse, enn just denne at det er så usigelig vanskelig å tåle sine medmennesker!!!

Når hjertet er hårdt, er det hykleri med munnen å si: «ja, jeg tilgir deg, jeg.» Det hårde, kalde hjerte motbeviser dette på det kraftigste. — Etter bibelsk målestokk kan man bare tåle hverandre når man har en fylde av inderlig barmhjertighet og godhet m. m. i sitt indre.

Det er i alminnelighet nesten utrolig hvor lite man i lengden kan tåle av hverandre, ja det er for de flestes vedkommende praktisk talt lik null! Man blir irritert for den minste bagatell! Akk og ve! for elendighet. — — —

Men hør på denne betegnelsen, i vers 14:

«Fullkommenhetens sambånd!!!»

Dette uttrykk taler sitt tydelige språk! Hva er altså mulig? Jo, inntil fullkommenhet å være knyttet sammen, og å tåle hverandre inderlig av hjertet, uten skurrende lyd ut av ens munn, ja endog uten skurrende lyd i ens indre.

Dette er noe å elske, noe å trakte etter, noe å nå! Noe å tro på av hele sitt hjerte! «Vi tror, derfor taler vi.»

Ja, dette er noe til budskap! Noe å forkynne!