Å vinne Kristus

Å vinne Kristus.

«Ja, jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mere verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn, forat jeg kan vinne Kristus.» Fil. 3, 8.

Så høyt har Paulus aktet Jesus. Å vinne Kristus var for ham å være ham verd som brud. Matt. 10, 37—38.

«Ikke at jeg allerede har grepet det eller allerede er fullkommen, men jeg jager etter det, om jeg og kan gripe det, ettersom jeg og er grepet av Kristus Jesus.» Fil. 3, 12.

Det blir talt meget om at Jesus er herlig og om Jesu herlighet, men hva mener man med det? Det er det svært få som egentlig har gjort seg opp noen mening om.

«Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys.» 1. Pet. 2, 9.

Her ser vi hva Jesu herlighet er. Paulus var grepet av Jesu dyder. Han var så grepet at han aktet alt for skarn for å få del i Kristi dyder. Man taler om å oppgi alt for Jesus, men hva betyr det?

En kan ikke utvikles i Kristi dyder uten å oppgi alt. For å være tålmodig må en oppgi sin egen vilje, oppgi det jordiske. En må oppgi sin ære for å forbli i kjærligheten. For å tilgi og være barmhjertig, må en oppgi sin rett, ellers kommer en fort ut av dydene — Kristi herlighet.

«Ikke at jeg allerede er fullkommen», skriver Paulus. Han hadde ikke fått all den fylde av dydene som var i Jesus, men han jaget etter å gripe det, slik som han var grepet av det. Det er å oppgi alt for Jesus. Å vinne noe jordisk herlighet er som skarn å regne imot det å vinne mer av Kristi dyder — herlighet.

«Forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys.» Det mørke som vi var i, var at bare vi kunne få viljen vår igjennom — vinne jordisk herlighet og ære — var det ikke så nøye med vrede, utålmodighet, strid, ubarmhjertighet, osv. Og dog ser vi at hvor meget man enn får av jordisk herlighet, så blir det ingen herlighet, fordi det ikke er kjærlighet. Kristi dyder mangler, og da er det mørkt. Hans «underfulle lys» er: Har vi Kristi dyder, da er alt herlig, selv om man er fattig på jordisk gods. Jordisk herlighet er som skarn imot Kristi dyder.

At Jesus er herlig, er alle enige om. Ingen tar anstøt om en taler om at han er herlig og at han er vår brudgom. Men er brudgommen herlig, da skal han vel og ha en herlig brud. Dette forstod Paulus, og han gjorde alt for å vinne Kristus. Han ville bli så full av Kristi dyder som mulig for å være ham til behag. 1. Kor. 10, 5.

De flestes dyder blir bare et ytre skinn. Det stikker ikke så dypt. Slik var det med de 5 dårlige jomfruer. Da prøvens natt varte, sluknet lampene. Men de kloke hadde overflod. De hadde det indre, skjulte liv med Kristus i Gud. Om natten ble aldri så mørk og lang, så var fylden av Kristi dyder stor nok til at lampene lyste. Dydene var ikke noe utenpå, bare for menneskenes øyne, men det var sant helt igjennom.

De fleste tåler ikke formaning fordi de ikke har dette «underfulle lys». Men de som har fått lys og som vil vinne Kristus, de elsker formaning, og Paulus skriver med henblikk på at vi skal møte Jesus i skyen: «Forman derfor hverandre, og oppbygg den ene den andre, som I og gjør.» 1. Tess. 5, 11. Må Gud gi oss stor nåde i menigheten til å etterkomme denne formaning, og desto mer som vi ser dagen nærmer seg, Hebr. 10, 25, slik at vår herlige brudgom kan få en herlig brud.