Vårt salvede område

Vårt salvede område.

Kristus er den salvede, og alle hans medbrødre, er salvede personer. Såsant vi er et lem på Kristi legeme, er vi salvet til tjenestegjerning.

Aron ble salvet til sin tjeneste og det ble ikke spart på salvingsoljen. Likesom oljen fløt rikelig, fikk han rik nåde i den tjeneste Gud hadde gitt ham. Gud gav ham urim og tummim i tjenesten, det er lys og fullkommenhet. 2. Mos. 28, 29—30 og 3. Mos. 8, 8—12.

Når Aron gikk inn i helligdommen, skulle han bære navnene på Israels barn i doms-brystduken på sitt hjerte for alltid å minne om den for Herrens åsyn. De trengte en god og omsorgsfull forbeder. Han kjente Herrens dom, og den lå på hans hjerte. Ved sin tjeneste avvendte han Guds dom og det ble forsoning og velsignelse. Han så alle slags synder, men bar ikke på anklager og bebreidelser. Han dro deres nød med seg i sitt hjerte inn for Gud. Denne tjeneste ble naturlig for Aron.

Vår tjeneste blir også naturlig og god for oss selv og andre, når vi er ydmyke og tjener etter den nåde Gud gir. Kommer vi utenom vårt salvede område slik at den menneskelige ærgjerrighet driver oss, vil vi selv merke det unaturlige ved vår tjeneste og andre vil lide under det. All tjeneste i Kristi legeme skal flyte i salvingsolje. Vi har intet uten det blir gitt oss, og alt fra Gud blir gitt oss etter ydmykhetens og troskapens lover. Her må vi ikke akte det Gud har gitt oss ringe og lite og så strekke oss ut over vårt mål.

«For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til enhver iblant eder at han ikke skal tenke høyere enn han bør tenke, men tenke så at han tenker sindig, alt etter som Gud har tilmålt enhver hans mål av tro.» Rom. 12, 3.

Paulus formante og tjente etter den nåde som var ham gitt, og hans tanker på å utrette noe var ikke høyere enn hans tilmålte del av tro. Det er svært lett å tenke høyere om seg selv enn man bør tenke, slik at man blander seg i andres saker og mener seg dyktig til å «greie opp» med litt av hvert. Det blir da gjerne mere ugreier enn før. Når tiden er inne, og Gud gir nåde, så løses alle floker. I stillhet og tillit til ham gir Gud styrke. Gud har ikke behag i mannens styrke. De må kanskje føres helt ned til dødens porter både to og tre ganger forat hovmodet kan fjernes. Er det da en engel, en tolk, en av de tusen, en av de salvede til å vise den rette vei, ja da kan de i sannhet bli hjulpet. Job. 33, 14—30.

«Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde: om noen taler, han tale som Guds ord, om noen tjener i menigheten, han tjene som av den kraft Gud gir, forat Gud må æres i alle ting ved Jesus Kristus, han som æren og makten tilhører i all evighet, Amen.» 1. Pet. 4, 10—11.

Her leser vi om å være gode husholdere over Guds mangehånde nåde. Vi går da ingen for nær, vi gir hverandre tid, vi tilgir som Gud har tilgitt oss. Vi elsker som han har elsket oss. Vi gir melk til de som enda ikke tåler den faste føde og visdom taler vi blant de fullkomne. Tjener vi av den kraft Gud gir, så forsvinner vi selv og Gud blir æret i alle ting ved Jesus Kristus.

«Hvis tjener jeg er blitt etter den Guds nådes gave som er meg gitt ved virksomheten av hans makt.» Ef. 3, 7.

«Men hver og én av oss er nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles med.» 4, 7.

Hvor velsignet og godt det blir, når vi alle tjener etter den nåde Gud gir slik at vi holder oss på vårt salvede område. Kommer vi utenom det, så blir det alle slags gnidninger ved den tørre menneskefornuft.

Jesus var salvet til å forkynne et godt budskap for de saktmodige. Han var sendt til å forbinde dem som hadde et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne «. . . til å trøste alle sørgende, til å gi de sørgende i Sion hodepryd i stedet for aske, gledes olje i stedet for sorg, lovprisnings kledebon i stedet for en vansmektet ånd.» Es. 61, 1—3.

Ja, slike velsignede virkninger blir det ved en salvet tjeneste i den Hellige Ånd. Mange vil gjerne i sin iver vinne mennesker, formane, hjelpe osv. og løper langt utenom sitt salvede område. Det virker ikke godt og smaker ikke godt. Fem salvede ord kan utrette meget, mens man med tørr lære og fornuftsprekener, stjeler kostbar tid fra de salvede. I den første menighet fikk bare de som var salvet med Kristi Ånd og visdom, tjene.

«Se hvor godt og hvor liflig det er at brødre også bor sammen! Det er som den gode olje på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg, som flyter ned på sømmen av hans kledebon, som Hermons-dugg, som flyter ned på Sions berg, for der har Herren satt velsignelsen, liv inntil evig tid.» Sal. 133.

Vi ser her hvor rikelig den gode olje flyter i broderskapet på Sion. Det er gjerne slik at når man bor sammen og bor lenge sammen, så kommer gnisninger og stridigheter. Men slik er det ikke i det salvede broderskap. Der kan man til alle tider og under alle forhold komme og se hvor godt og liflig det er. Ja til evig tid fortsetter det slik i liv og velsignelse. Herren har satt velsignelsen der.

Vare brødres anklager er kastet ned fra himmelen og hans salvede har makten sammen med de salvede i all evighet. Åp. 12, 10—11.

Vi har salvelsen over oss, så lenge vi er ydmyke og tro. Gud salvet Saul til konge, da han var ringe i sine egne øyne, men da han opphøyet seg og var ulydig, fant Gud David som ble salvet til konge i hans sted.

La oss i takknemlighet, troskap og glede tjene på vårt betrodde og salvede område, slik at det kan behage Gud å utvide det for oss til evig velsignelse for oss selv og andre.

«Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud.» 2. Kor. 1, 21.