Fråtseri og drukkenskap

Fråtseri og drukkenskap.

Disse to synder står i samme klasse. Man hører svært ofte om drukkenskap. Og det finnes mange avholdsforeninger, og det er megen propaganda mot drukkenskap.

Det bemerkelsesverdige er at man så å si aldri hører tale om drukkenskapens søstersynd: fråtseriet!? — Hovedårsaken er vel at man ikke synes man er den rette til å tale mot denne synd, av den enkle grunn at man selv ikke er så helt fri fra denne synd. — — —

Når man f. eks. har mavesår, og allikevel spiser noe man vet er skadelig, da ligner man fullstendig en dranker som gjerne vil slutte med dette, men ikke er istand til å la drikken være. De ligger begge under, den ene for drikk, og den andre for mat som han liker godt, men ikke tåler. De er begge syndens slaver, som ikke skal arve Guds rike. —

Når man ikke er istand til radikalt å legge om kostholdet, når sunnhetstilstanden tilsier det, da ligger man under for sine lyster, akkurat som en dranker.

Paulus skriver til menigheten om at det var mange som hadde buken til gud, Fil. 3, 19. I en eng. overs. står det i parentes (sin appetitt).

I Rom. 16, 18 står det: «for disse tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk . . .»

Mitt inntrykk er at nesten ingen erkjenner at de spiser for meget, eller for sterk kost, eller usunn kost. Og uten erkjennelse, gis ingen frelse, ingen bedring. Men tilstanden er nok ikke bedre i vår tid enn på Paulus’ tid, heller verre! Det samme munnhell sier:

Det er flere som spiser seg ihjel (syk!) enn de som drikker seg ihjel. —

Måtte denne lille betenkning om dette farlige ugress bli til sann og vedvarende hjelp for noen, ja for mange!

Måtte Gud få gitt nåde til det.

Han gir den ydmyke nåde. — — —