Hvordan er fortsetningen?

Hvordan er fortsetningen?

Hebreerne hadde en ualminnelig god begynnelse, men fortsetningen var ikke god.

«Men kom ihu de gamle dager, da I, etter å være blitt opplyst, utholdt en stor strid i lidelser, idet I dels ble til et skuespill ved hån og trengsler, dels led med dem som hadde det således. For også fangene hadde I medynk med, og fant eder med glede i at eders gods ble røvet, da i visste at I selv hadde en bedre og blivende eiendom.» Hebr. 10, 32—34.

En bedre begynnelse kan man knapt ha, og apostelen minner dem om det, for deres fortsetning var ikke god. De var blitt trege til å høre: «For skjønt I etter tiden burde være lærere, trenger I atter til at en lærer eder hva som er de første grunner i Guds ord, og I er blitt sådanne som trenger til melk, ikke fast føde.» K. 5, 12.

Man kan ikke flyte på en god begynnelse, man må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden, ellers oppnår man ikke løftene. Apostelen minner dem særlig om det alvor å synde etter å ha lært sannheten å kjenne, og om at alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med. «For vår Gud er en fortærende ild.» «Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.» K. 4, 13. 6, 4—8. 10, 26—31. 12, 28—29.

Det var en veldig nåde som var vederfaret Hebreerne, og har en lært sannheten å kjenne, har en fått stor nåde over seg. Derved har en også fått stort ansvar. Gud lar seg ikke lure av et «skippertak» — av en god begynnelse. Vi trenger tålmod forat vi, når vi har gjort Guds vilje, kan oppnå det som er lovt. K. 10, 36. I det tålmod blir det åpenbart om det er Gud vi elsker eller om det bare er hans gaver og velsignelser. Slik ble Abraham prøvd gjennom stort tålmod, like til det å ofre Isak, som han ved stort tålmod hadde oppnådd. Da sier Gud til ham: «Nu vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for min skyld.» 1. Mos. 22, 12. Han ble også kalt Guds venn. Bare slike prøvede og helt igjennom sanne sjeler utgjør brudeskaren. Åp. 14, 5. Derfor gir apostelen Hebreerne denne formaning: La oss skride frem mot det fullkomne. «Jag etter fred med alle og etter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.» K. 12, 14.