Stevnereferat: Ungdom/barn 1963

Barne- og ungdomsstevnet.

Den betydning tiden på Brunstad har for barna — det forstår nok de mange gudfryktige fedre og mødre å verdsette. Og fremtiden vil også vise hvor stor betydning all denne gode påvirkning har hatt for dem som nå er barn og som om noen år er voksne menn og kvinner. Barne- og ungdomstiden går fort. Dermed er også sagt at de dyrebare anledninger til å gi barna den aller beste påvirkning også hurtig er omme.

Den gode påvirkning var også rikt til stede på barnestevnet. Barna ble formant til å lese Guds ord og på den måten ta til seg den rette og sunne føde for sin ånd, i stedet for å nære seg med lesestoff som etterlater dårlige og skadelige inntrykk i de mottagelige barnesinn. Da vi siste kvelden var samlet rundt et stort bål nede ved stranden, ble det også vist frem eksempler på slikt dårlig og mindreverdig lesestoff, og disse bøker og blad ble brent på bålet, slik som vi også leser at de gjorde i Efesus. Ap. gj. 19, 19.

Barna ble videre formant til å lære 1. Pet. 3, 10—11 utenat. Alle foreldre ble også anbefalt å lære barna disse ord. Her vises oss veien til et lykkelig liv. Gode dager får den som er god og gjør godt, selv om de andre er onde.

En kveld ble det vist lysbilder fra Israel samtidig som br. Bratlie fortalte om de siste tider og de profetier som nå går i oppfyllelse. Dette skapte alvor hos mange. Det gjelder å komme med i den vekkelse som fører til gudsfrykt, nå mens det er tid. De 5 dårlige jomfruer våknet også for dette å berede seg til Jesu komme, men den vekkelsen kom for sent. Men nå er det tid — både for barn og voksne!

Det ble også — som på hvert barnestevne — avsatt rikelig tid til lek, og Brunstad byr jo også her på rikelige muligheter for barna til riktig å boltre seg. Når været ikke var passende for utendørs lek, ble det ryddet plass i lokalet, som da gjorde tjeneste som lekeplass.

Det var ikke få barn som omvendte seg til Gud på stevnet, og det var gledelig stor interesse for de spesielle bønnemøter som ble holdt.

Ungdomsstevnet.

Br. Aslaksen var denne gang forhindret fra å være tilstede på ungdomsstevnet, men han sendte oss en hilsen, som kort og godt lød slik: «Enten — eller!» Og ungdomsstevnet ble da også for mange et avgjørelsens stevne, hvor mange ble omvendt til Gud og ga ham sitt hele hjerte.

Stevnet ble begynt med Es. 50, 4—5. Det kom frem om å ha et disippeløre som hører Guds røst og om å ha en personlig forbindelse med Jesus Kristus.

Rom. 12, 1. Det er en veldig miskunn å få fremstille legemet som offer. Ser en ikke dette stort, så har en ingen gudstjeneste. De fleste velger å nyte verden med sitt legeme. Vårt legeme er et fornedrelses-legeme. (Fil. 3, 17—21.) Mange lever for å få ære ved dette fornedrelseslegeme og blir dårer. Men vi skal fremstille det som offer. Det gjør oss til åndelige personer med et veldig innhold. «Eder altså som tror, hører æren til.» Det er dette som i sannhet er ærefullt. De som attrår de jordiske ting, de setter sin ære i sin skam (vers 19). De som fremstiller legemet som offer for Gud, har veldige løfter. Se Rom. 8, 19—23. Hele skapningen lenges og stunder etter at disse skal tre frem.

Det ble også talt kraftig om rettferdighet og om å gjøre opp sine saker. Rettferdighet er grunnvollen i Guds rike. En må ikke stenge seg ute fra Guds rike på grunn av uoppgjorte saker.

Videre kom det frem om å sitte i Herrens fortrolige råd og høre hans røst. Jer. 23. Mangel på Åndens åpenbarelser er mangel på renhet. De sanne profeter vil bringe menneskene tilbake fra deres onde vei og ned i ydmykhet, så de kan få nåde fra Gud. Man kan ikke stå i Herrens fortrolige råd før man renser seg, renser seg fra å ha imot noen, fra løgn, fra urettferdighet osv. De fleste kan ikke selv tale med Gud, men må høre Guds tale gjennom mennesker som står i Herrens fortrolige råd. Det er meningen lystene i kjødet skal bringes til taushet. Da vil ikke lystenes tale overdøve Guds røst om man sitter ene i stillhet. Når en renser seg, blir en som en Moses, som talte med Gud. 2. Mos. 19, 17 flg. Se også Es. 33, 14 flg.

Hele guddommens fylde tok bolig — ble legemlig — i Jesus. Dette er selve herligheten. Ordet skal bli kjød, komme legemlig til syne i oss. Se 2. Kor. 4, 10—11. Man må ha for øye at det skal bli legemlig!

Talsmannen — den Hellige Ånd — taler om alle ting. De hverdagslige ting har stor betydning. Ånden veileder i alle forhold. F. eks. vil den minne den som kjører bil om å kjøre slik at det er til velbehag, både for Gud og øvrigheten!!! Når Herren taler, da trenger man denne formaning: «da forherd ikke eders hjerter!» Hebr. 3, 15.

I to dager etter ung.stevnet ble det holdt møter for unge brødre. Der ble det belyst mange viktige forhold med henblikk på å oppbygge Kristi legeme og å være menneskefiskere. På det siste møte kom det frem alvorlig om bønn, og det sluttet med et samdrektig bønnemøte om å bli fylt med bønnens Ånd, så det kan bli den rette balanse mellom «bønnen og Ordets tjeneste.» Ap. gj. 6, 4.

Alt i alt var tiden på Brunstad en herlig og velsignet tid, full av oppbyggelse, formaning og trøst. Norske og utenlandske venner forenet i et usvikelig broderskap, knyttet sammen ved det borgerskap vi har hos vår himmelske Far.