Renset fra døde gjerninger

Renset fra døde gjerninger.

For å tjene Gud på en rett måte må en renses fra døde gjerninger. Hebr. 9, 14. Det er gjerninger som er gjort uten å være i troens fulle visshet, og som etterlater seg bebreidelser i samvittigheten. En føler på at det var ikke rent og fint og skinnende hvit lin. Åpb. 19, 8.

I det levittiske presteskap kunne en ved blodet av en okse og asken av en kvige bli helliget til kjødets renhet. Hebr. 9, 13. Men ved Jesu blod er det mulig å bli renset både til kjød og ånd. Vi er kalt til å gå i Jesu fotspor, og i dem er det ingen døde gjerninger.

Det er den uhyre store forskjell på frelsen ved dyreblod og frelsen ved Jesu blod, Hebr. 9, 13—14 vil ha frem. At synder som er røde som blod, ved dyreblod kan bli hvite som sne, er veldig stort, men at lysten som bevirket synden, kan beseires ved Jesu blod er så mange ganger større. Enhver synd som et menneske kan gjøre, er utenfor legemet, 1. Kor. 6, 18, og det kan toes rent. Hebr. 10, 22. Men synden i kjødet rådet de ikke med i den gamle pakt. Rom. 8, 3. Den var det ikke rensning for. Den mest gudfryktige kjente sin begrensning overfor døde gjerninger. Job. 3, 1. Når de kjente seg tatt tilfange av synden i kjødet, var det ingen utløsning fra den. Job. 43, 3.

Derfor fremkommer Hebreerbrevet med denne triumferende setning: «hvor meget mere skal da Kristi blod.» Hebr. 9, 14. Dette må troes av hele hjertet, en må gripes av det. Da skjer det forvandling i ens liv, og de døde gjerninger opphører.

Ofringene i den gamle pakt kunne ikke gjøre dem fullkomne etter samvittigheten som tjente Gud, men de var pålagt inntil tiden kom til å sette alt i rette skikk. Hebr. 9, 10. Nå har Jesus kommet, og han har tilveiebragt de fotspor som forvandler oss. 1. Pet. 2, 21. Han bar seg selv frem som et levende offer. I den ånd og i den tro skjer det. Når vi har bragt Gud et helt og levende offer, opphører synden, ikke før.

Er en ikke helt ofret kleber det bevisst grums ved ens gjerninger. Blir en minnet om å hjelpe et menneske og en gjør det bare for et syns skyld, er det en død gjerning. Det er ikke et velbehagelig offer for Gud. Har en det slik at nå har jeg gitt nok og ofret meg nok, nå får de andre gjøre noe også! Da er det døde gjerninger. Eller når venstre hånd ser den gave som høyre hånd gir, slike gjerninger brenner opp. De er ikke gjort i den ånd og tro som Jesus hadde, han som levde bare for andre.

Det er likedannelsen etter Jesu bilde som frelsen i Jesu dyre blod fører en inn i. Skal det skje, må de døde gjerninger opphøre. Samvittigheten må ikke mer minne en om ettergivenhet og ufullkomne gjerninger.

Når legemets gjerninger dødes ved ånden, Rom. 8, 13, skjer likedannelsen med Jesus, og den skjer i et fremstilt og ofret legeme, fri fra døde gjerninger.