Veien til åndelig rikdom

Veien til åndelig rikdom.

«O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!» Rom. 11, 33.

Jesus hadde gitt avkall på å være Gud lik i all denne visdom og herlighet. Han ble menneske, iførte seg en tjeners skikkelse og fornedret seg selv, så han ble lydig inntil døden, ja korsets død. Fil. 2, 7—8.

Det er en stor hemmelighet at det var nettopp i denne fornedrelse som tjener og trell, at Jesus igjen fikk del i hele fylden av Guds visdom. Det store er at han nå også har vist oss veien og vil hjelpe oss til å få del i den mest mulig. Jo hurtigere vi i ydmykhet følger ham i fornedrelsen, jo før får vi del i de åndelige rikdommer. — Vi får da nåde til å dø fra det onde, trege og menneskelige stoff som bor i oss, for å få del i det uforgjengelige livs herlighet og den lett bevegelige Guds visdom.

Mange vil gjerne forvandles i likhet med Kristi herlighetsbillede, uten først å bli forlikt med ham i hans jordiske legeme ved døden, Kol. 1, 22, men dette er umulig. I fornedrelsen under alle slags prøver og trengsler kjenner vi vår fattigdom og mangel på visdom. I særlig grad kjenner vi vår fattigdom i tjenesten for å komme andre til hjelp på rette måte. — Men nettopp ved denne åndens fattigdom tilriver vi oss Guds visdom.

En videnskapsmann som ser inn i stjerneverdenen for å studere den, vil stadig kjenne seg mindre og fattigere etter hvert, men samtidig blir han rikere på kunnskap og visdom om Guds skaperverk enn alle andre alminnelige mennesker.

Paulus kjente sin skrøpelighet og fattigdom i sin vandring for Guds åsyn, men nettopp i denne skrøpelighet åpenbarte Gud sin kraft og visdom.

I Laodikeamenigheten følte de seg rike, men sannheten var at de var fattige. I Smyrna var de fattige, men Kristus sa at de var rike. De var rike på kjærlighet og på alt det som var godt. Om menigheten i Tessalonika står det så velsignet at deres tro vokste rikelig og at kjærligheten til hverandre tok til hos hver og en iblant dem. De forsto å øke de åndelige verdier.

Gud sa til den rike mann: «Du dåre! i denne natt kreves din sjel av deg, hvem skal så ha det du har samlet? Således er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud.» Luk. 12, 20—21.

Et helt annet vidnesbyrd fikk den tro og kloke tjener: «Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget, gå inn til din herres glede!» Matt. 25, 21.

De gikk begge inn i evigheten, og nå gjelder det for oss så fort som mulig, at vi plasserer oss i det rette selskapet. Det tar tid å utvise troskap og tiden er kort.