Anklageren er beseiret!

Anklageren er beseiret!

«Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og styrken og riket vår Gud, og makten hans salvede, for våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.» Åp. 12, 10.

Det var en høy og herlig røst som ropte ut i himmelen at det var for evig slutt med at anklageren hadde noe å si. Den salvede hadde makten. Ja, det er vel motsetningen til den tørre, hårde og onde anklageren. Han ville heller ikke trekke seg frivillig tilbake.

«Og det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen, og dragen stred, og dens engler. Men de maktet det ikke, heller ikke ble deres sted mere funnet i himmelen. Og den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike, han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham.» V. 7—10.

Ja, her finner vi de rette navn på våre brødres anklager som også kan opptre i en engels skikkelse, ja endog forkledd i kjærlighetens og rettferdighetens kappe. «Rettferdigheten» skal frem, sier han. Men rettferdigheten kommer aldri frem fra et ondt og urent hjerte. Rettferdigheten og sannheten kommer bare frem fra et rent og godt hjerte som er fullstendig renset fra enhver anklage. Da ser man klart og dømmer klart.

Enhver anklage er fra Satan og må absolutt være utelukket fra den levende Guds menighet. I menigheten er det tale om formaning og irettesettelse, men alltid i godhet og guddommelig strenghet. Det er alltid ut fra varm broderkjærlighet som bare vil den andres beste. Dette gjelder også om det skulle være nødvendig med utstøtelse av menigheten. Det vil da være det beste for vedk., forat han kan gå i seg selv, og det beste for hele menigheten.

All vår tanke og tjeneste må gå ut på det aller beste for oss selv og andre. Vi skal tenke på å gagne og oppbygge. Vil vi vår bror aldri så lite tillivs, så må vi vite at det er anklageren som står bak.

Merker vi noe til anklageren, så må vi øyeblikkelig gå til hellig krig og kaste ham ut fra vårt hjerte. Det står så trøstefullt at dragen og hans engler ikke maktet noe i kampen mot Mikael og hans engler. Kjemper vi en helhjertet kamp mot anklageren og alt ondt, så kan vi også være forvisset om at vi har alle de himmelske krefter med oss i kampen. «Heller ikke ble deres sted mere funnet i himmelen», står det. Dette uhyggelige selskap behøver heller aldri i evighet mere å komme inn i vår hjertes himmel. La oss gå til angrep på anklageren hvor vi merker ham. Han har ingen rett til å vise seg iblant oss. Han er for evig beseiret av den salvede.

Som salvede personer skal også vi beseire ham. Det skal ikke lykkes for ham å få sprøytet sin gift av noe ondt og bittert inn i oss.

Før Kristus beseiret ham, så klarte denne gamle slange å forføre hele jorderike og etterhvert som det lykkes, anklaget han dem for Gud dag og natt. Da Kristus sto opp fra de døde og satte seg ved Faderens høyre hånd, så var det ikke som anklager men som forbeder. Anklageren ble da kastet ned til jorden. Han vet at hans tid er kort og gjør alt for å anklage menneskene i deres samvittighet og for å få dem til å anklage hverandre.

Han er mørkets fyrste og opererer alltid i mørket. Her snakkes og snakkes det. De beste brødre kan nådeløst bli hengt opp og anklaget. De som har anklagerånden i hjertet, får intet godt ut av disse dyrebare brødres vidnesbyrd. De ser og hører alltid noe skummelt bakom.

Kjennetegnet på anklagerånden er at det følger ufred og uro med den. Det blir alltid travelhet med å få frem sin «rett». Et av de styggeste navn på Satan er: «Våre brødres anklager». Må vi ha en sann skrekk for å forene oss med dette uhyggelige navn. Ser vi noe hos yngre eller eldre som bør rettes på, så kan vi snakke ut med hverandre i all godhet, for vi har vårt samfunn med hverandre i lyset. Jesus har også gitt oss en meget grei rettesnor i Matt. 18, 15—17. Retter vi oss inn etter denne Jesu visdom, så sparer vi oss selv og andre for mye ondt.

La heller ikke anklageren få innbille oss at det ikke er håp og muligheter for oss. Mørkets fyrste gjør det alltid mørkt. Jesus som er lyset og livet, setter alltid frem håp og muligheter for den mest svake og elendige. Vender vi vårt øre og hjerte i tro til Kristus, så blir det straks lyst, godt og fredfullt. De største og dyreste løfter er nettopp for oss!

Dersom vi virkelig kjenner at vi er tilgitt meget, så elsker vi meget og er i stand til å tilgi ubegrenset.