Tro at Gud er til

Tro at Gud er til.

«Men uten tro er det umulig å tekkes Gud, for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» Hebr. 11, 6.

Tror man dette, da har en hvile. Tro betyr ikke at en føler at det er slik eller forstår at det er slik. Tro betyr at en bygger sitt liv på Guds ord, innretter seg etter Guds ord og regner slik at Gud som har sagt det, han styrer og lønner.

«I tjenere! vær lydige mot eders herrer etter kjødet, med frykt og beven, i eders hjertes enfold, som mot Kristus, ikke med øyentjeneste, som de som vil tekkes mennesker, men som Kristi tjenere, så I gjør Guds vilje av hjertet.» Ef. 6, 5—8.

Å tro er å innrette sitt liv etter dette ord. Den som vil tekkes mennesker, får aldri hvile, men tror man at Gud lønner den som søker ham, da har en hvile. «Da I vet at hva godt enhver gjør, det skal han få igjen av Herren.» Altså, hva menneskene gjør, betyr intet for oss som tror. Hva godt enhver gjør, skal han få igjen av Herren. Det burde være nok for oss som tror. Ved tro fikk de gamle godt vidnesbyrd. Hebr. 11, 2.

«Frykt derfor ikke for dem! for intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent.» Matt. 10, 26.

«For vi går inn til hvilen, vi som er kommet til troen.» Hebr. 4, 3.

Når man virkelig tror at Gud er til, og tror at intet er skjult som ikke skal bli åpenbart, da blir man bevart fra alt ondt som en kan fristes til. Da er det ikke vanskelig å gjøre det gode i lønndom.

«Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt, forat ikke menneskene skal se at du faster, men din Fader som er i lønndom, og din Fader som ser i lønndom, skal lønne deg.» Matt. 6, 17—18.

Når en faster, da lider en mangel. En tenker da i alminnelighet på mat, men all lidelse er savn. En mener en er oversett, og blir da fornærmet, eller blir motsagt og blir vred, man savner helbred og lider og klager osv. — Når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt. Sørg for at ikke menneskene får se at du faster. Lev for Guds åsyn! Krev intet eller forvent intet av mennesker. Det blir bare skuffelse og strid. Lev for Gud og «vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse.» Fil. 4, 6—7.

Dette er Guds ord. Å tro er å innrette sitt liv etter Guds ord, idet en tror at Gud er til og lønner den som søker ham.

Når Judas i sitt brev skriver om dem som forfalsker Guds nåde, om dem som er som vannløse skyer uten regn, om dem som var to ganger døde osv., så formaner han oss alvorlig for at vi ikke skal falle i samme villfarelse: «Men I, elskede, oppbygg eder på eders høyhellige tro, bed i den Hellige Ånd, og hold eder således i Guds kjærlighet, mens I venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv.» V. 20—21.

Når man kommer ut av kjærligheten og klandrer sine medmennesker, så er det fordi man ikke tror. For de fleste blir kjærligheten kold når urettferdigheten tar overhånd. Troen på at Gud lønner dem som søker ham, svikter. De tror ikke lenger at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, eller at enhver får igjen hva godt han gjør. Bare de som blir oppbygget i troen, kan bevares i kjærligheten, og uten å bevares i kjærligheten kan man ikke være beredt når Jesus kommer. For alle dem som tror, blir trengselen kortvarig og lett, for dem virker den en evig fylde av herlighet i overmål på overmål. 2. Kor. 4, 17. Da blir man beredt.