Ledelsen fra Guds tabernakel

Ledelsen fra Guds tabernakel.

«Den dag tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, vidnesbyrdets telt, og om aftenen var der som et ildskjær over tabernaklet like til om morgenen. Således var det alltid: Skyen dekket det, og om natten var der som et ildskjær. Og hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt Israels barn straks opp, og på det sted hvor skyen lot seg ned, der leiret Israels barn seg. Etter Herrens befaling brøt Israels barn opp, og etter Herrens befaling leiret de seg, alle de dager skyen hvilte over tabernaklet, lå de i leir.» 4. Mos. 9, 15—23.

Vi ser her hvilken trygg og god ledelse Israels barn fikk fra tabernaklet, vidnesbyrdets telt, da dette ble reist i deres midte. Deres øyne var rettet mot tabernaklet, og de brøt straks opp og leiret seg etter som skyen flyttet seg. Også om natten kunne de klart se skyen, for da lyste den som ild. De behøvde aldri å være i tvil.

I den nye pakt er det også reist et tabernakel. Israels barn fikk ledelsen utenfra, nå kan vi få den innenfra. Den guddommelige ledelse gis bare fra tabernaklet. Utenom råder meninger og følelser, og man farer vill. I den gamle pakt kom bare ypperstepresten inn i helligdommen. Nå kan vi alle komme inn der, men bare med rensede hjerter og i troens fulle visshet. Hebr. 10, 22. I slike hjerter reiser Gud sitt tabernakel, vidnesbyrdets telt, hvor Gud selv gir sitt vidnesbyrd om renhet og troskap. Det er ikke lenger det kjødelige sinn som råder, men Kristi sinn.

I slike hjerter taler Gud, og når de fremfører denne rene og klare tale fra himmelen, så er det mange som fryder seg og kjenner at her hører vi sannheten, det eneste rette. Men de er ikke selv i tabernaklet og er ikke istand til å holde fast ved det de har hørt. I mer eller mindre grad driver de vekk p. gr. a. sine egne og andres følelser og meninger. — Andre kan gå på møter i årevis og leve et gudfryktig og bra liv. De kjenner seg trygge ved forkynnelsen og ledelsen fra disse Åndens personer, men blir de stående alene, er de ikke istand til selv å finne frem. De er og forblir sjeliske og menneskelige.

Vi kan ikke være i tabernaklet og beholde vårt eget selviske liv samtidig som vi vil ha del i Kristi liv og herlighet. Det går ikke an å føre et dobbeltliv der.

I den gamle pakts tabernakel talte Gud til ypperstepresten ved nådestolen mellom de to kjeruber. Der fikk han vite alt det han skulle si til Israels barn. 2. Mos. 25, 22.

Når vi tenker på alle dem som taler Guds ord i dag, og som ikke står der i Guds helligdom med hjertets renhet og i hellig frykt, så er det forferdelig. De hører ikke Guds tale, og hva taler de så? Det blir alt sammen ut fra hva de selv føler og mener. De farer vill og fører vill. Troen kommer ved forkynnelsen, og når da forkynnelsen er uren og uklar, så forstår vi Jakob når han sier at ikke mange av eder bli lærere, ettersom I vet at vi skal få dess tungere dom. Jak. 3, 1. Vi forstår også hvor verdifulle de sanne og trofaste Herrens tjenere er.

Er man ikke tro i Herrens helligdom, så influeres straks ens tale av vinning og ære og av alleslags kjødelige tilbøyeligheter. Det er bare ved hjertets renhet og troskap en ser klart og hører klart. Derfor står det: «Bevar ditt hjerte fremfor alt det som bevares, for livet utgår fra det.» Ordspr. 4, 23.

Det er trygt og godt å motta råd og veiledning av gudfryktige personer, men langt større og herligere er det å være av dem som selv hører røsten i sitt hjerte. Det er en røst som det følger glede og fred med og som gjør oss overbeviste og urokkelige i alt som er edelt og godt. Det er den gode hyrde som taler, og ved denne tale får vi vite hva som er til gagn for oss selv og våre medmennesker. Ved denne tale bygges den levende Guds menighet. Alle lemmer på Kristi legeme har oppgitt alt for å la seg lede av Kristus, som er hodet. Deres legemer er templer, hvor Gud bor, taler og virker. 1. Kor. 6, 19. Hver for oss er vi en Guds bygning, og ved hyrderøsten føyes vi sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. Føyes vi ikke stadig tettere sammen med de andre stener i bygningen til en fullkommen enhet, så hører vi ikke røsten eller er ulydige mot den.

Hele Guds bygning med alle de levende stener er utenfor leiren. Alle stenene er forkastet av mennesker, men utvalgte og kostelige i Guds øyne, likesom hovedhjørnestenen er det. 1. Pet. 2, 4—5.

I leiren kan man få tilgivelse for sin synd, men de får ikke del i den fullkomne enhet og likedannelsen med Kristi liv og herlighet, som er guddommelig natur. I leiren blir de helliget ved Jesu blod, Hebr. 13, 12, men de blir ikke hellige likesom Jesus var hellig, og til det er vi kalt i den nye pakt. 1. Pet. 1, 15—16.

Disiplene kjente seg trygge, når de vandret sammen med Jesus, men selv hadde de ikke dette indre liv og den indre ledelse. Kom de for seg selv, kunne de endog trette om hvem av dem som var størst. Men Jesus sa til dem at han ikke skulle etterlate dem farløse. Han lovte å sende dem talsmannen, den Hellige Ånd som skulle veilede dem. På pinsefestens dag oppslo Kristus sitt tabernakel i deres hjerter og flyttet inn. Nå fikk de høre den samme tale i sitt hjerte som Jesus selv hørte, da han vandret her nede. Ved denne tale fant de selv frem og kunne lede andre. Ved denne Ånd får også vi kunnskap om hans vilje i all åndelig visdom og forstand, så vi kan vandre verdig for Herren i alt. Kol. 1, 9—10. Denne kunnskap er overmåte verdifull for oss selv og andre, og er en kraft imot alt det onde og urene som reiser seg i tiden. Den er også et mektig våpen mot alt religiøst mørke og hykleri.

I tusenårsriket vil folkene ha en trygg og god ledelse fra Jerusalem, fra Kristus og de som nå i tiden har latt seg lede av ham. Disse utgjør også den nye stad Jerusalem som skal lede folkene på den nye jord med sitt lys.

Dette evige lys og denne iboende herlighet får vi inn i oss nå i en kort livsperiode ved lydighet og troskap mot livets Ånds lover. Tenk, Faderen og Sønnen vil oppslå sin bolig i vårt hjerte og åpenbare seg for oss. Joh. 14, 23. Ved deres tale vil vi alltid være trøstet med et levende håp.

Salige er alle de som forstår å verdsette et så overmåte stort tilbud og tar imot det av hele hjertet. «Du leder meg ved ditt råd, og deretter opptar du meg i herlighet.» Sal. 73, 24.