Uten unntagelse

Uten unntagelse.

Disse to ord er blitt særdeles levende i mitt indre i den senere tid. De fleste religiøse mennesker er innbitt vantro når det gjelder et seirende liv, når det gjelder seier over all bevisst synd. De er nødt til å synde, mener de. Annerledes kan det ikke bli så lenge vi er her til huse. At Skriften sier det stikk motsatte, bryr de seg ikke noe om. De vet det bedre. — —

Men det er ikke så lett alltid å seire. Dog er det heller ikke meningen at det skal være lett.

Det er jo ubeskrivelig verdifullt, og derfor er det kostbart. — — — Og her kommer vi til en troens hemmelighet!

De fleste av dem igjen, som i det hele tatt tror på seier over synden, de tror på seier med unntagelser! Og så går dette ord, også på denne måte, i oppfyllelse: deg skje som du tror! Man tror på unntagelser — og unntagelsene uteblir ikke!! Seier over vrede, med unntagelser, det betyr jo ganske enkelt at man blir vred av og til. Og dette er jo rett og slett nederlag istedenfor seier.

«Kjærligheten tåler alt.» Men når det kommer unntagelser, kan man jo ikke med sannhet si at man tåler alt. Da må man jo si «tåler det meste», eller «tåler nesten alt». Og dette er jo ubibelsk, eller vantro mot Ordet!

Å være ærlig eller å tale sannhet, med unntagelser, å være ydmyk og saktmodig med unntagelser, å være tro mot sin ektefelle med unntagelser, å være fredsommelig med unntagelser, å være ved godt mot med unntagelser, å være glad og takknemlig med unntagelser, å være brennende i ånden med unntagelser, å vandre i Ånden, med unntagelser osv., osv. Ja, dette er — trass i at det kunne vært enda verre — ikke etterfølgelsesverdig! Det er etter vårt høye kall, temmelig skralt. — — —

Og nettopp derfor blir disse to ord

Uten unntagelse

i aller høyeste grad trosstyrkende, ja noen dyrebare, herlige, betydningsfulle ord!

Tenk — tale sannhet, gjøre rettferdighet, elske alle, tåle alt av alle, ydmyk og saktmodig, frimodig, glad, ved godt mot, takknemlig, gavmild, tro i alle ting, i smått og stort, hjemme og borte, lide urett med villig hjerte, gjengjelde ondt med godt — alltid uten skiftende skygge, altså: uten unntagelse!

Nøkkelen til et slikt herlig liv, heter:

Uten unntagelse.

Man bør gjøre seg denne umak: anskaff nøkkel!