Vite det - gjøre det

Vite det — gjøre det.

At dette er to forskjellige ting, det forstår vi når det gjelder naturlige ting. Men når det gjelder åndelige ting, viser det seg at man ikke skiller så klart. En kunne si: Det har vel ikke så stort å bety? Men det har det, og det er så stor forskjell på de to tingene, at om man bare «vet det», kan man gå fortapt. Derfor er det absolutt nødvendig at det blir gjerning.

Det er et bedrag å nøye seg med å vite det, hvis man tror dermed å ha hel forbindelse med Gud. Vi kan ikke motta lys over all urett på en gang, og ingen urett vil bli rettet, før vedkommende virkelig ser det som synd og avgjort tar avstand fra det og søker Gud om befrielse. Gud frelser ikke fra synd uten vårt kjennskap til den eller uten vår erkjennelse av den.

Det er den Hellige Ånds gjerning å lede mennesker til hele sannheten ved å åpenbare sannhetens ord for dem. Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet. Joh. 17, 17.

Var jeg ikke kommet og hadde talt til dem, da hadde de ikke synd, men nå har de ingen unnskyldning for sin synd. Joh. 15, 22. Og et annet sted sa Jesus til dem: «Var I blinde, da hadde I ikke synd, men nå sier I: Vi ser, derfor blir eders synd.» Joh. 9, 41. Og i Jak. 4, 17: Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.

Det er derfor ingen unnskyldning for noen å fortsette i en synd som Ånden har overbevist dem om. Og grunnen til at en er uten unnskyldning, er at når Gud overbeviser om synd, så gir han alltid kraften til å seire over den.

«Men loven kom til forat fallet skulle bli stort, men hvor synden ble stor, ble nåden enda større, forat likesom synden hersket ved døden, så skulle også nåden herske ved rettferdighet til et evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.» Rom. 5, 20—21.

For Gud som påpeker synden, sørger også for kraft for den som tror, til øyeblikkelig og varig seier over synd. Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, for livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. Rom. 8, 1—2.