Vike tilbake

Vike tilbake.

«Og gi akt på at ikke noen viker tilbake fra Guds nåde.»

Dette er en underlig formaning. Det er jo om nåde alle troende ber, og det er nåden de priser. Allikevel ser vi av formaningen at det ligger nær til å vike tilbake. Det kommer derav at man har en feil forståelse av hva nåde er.

Foran i kapitlet leser vi om Herrens tukt, og at han hudstryker hver sønn han tar seg av. Altså er det en veldig nåde at Herren tar seg av oss, at vi har fått åndenes Fader til å tukte oss. Tit. 2, 11—13.

Å vike tilbake fra tukten er å vike tilbake fra Guds nåde. Tukten er det som ydmyker oss, så vi kan høre Guds røst.

Vi vil heller overkledes enn avkledes, og de fleste strever med å bli overkledd, så ikke deres synd og skam skal bli åpenbar. Predikantene syr dekker over alle ledd og gjør hetter til hodet på alle folk etter enhvers høyde. Esek. 13, 18. De stryker over med kalk. V. 10.

Når nå Guds nåde kommer og avkleder oss, så vi kjenner vår nød, så latteren vender seg til sorg og gleden til bedrøvelse, da viker de fleste tilbake. Jak. 4, 9.

På den dag da det dødelige skal bli ikledd udødelighet og det forgjengelige bli ikledd uforgjengelighet, 1. Kor. 15, 52—54, blir de som viker tilbake, lik Esau da Jakob ble velsignet.