Stor frimodighet

Stor frimodighet.

På hvilket grunnlag kan vi stå Satan hardt imot og bruke stor frimodighet?

Just på dette grunnlag at Satan er dømt og beseiret og at all vår synd er sonet. Han har med rette ikke ett eneste ord han skulle ha sagt. Derfor står det: Stå ham hardt imot, og han skal fly fra eder. Satan har alltid urett. Alt han farer med er helt og holdent ham uvedkommende. Har vi syndet, er Jesus seierherren, vår talsmann.

Han er alltid for oss og med oss, all den tid vi ikke synder med vilje. Og det som ikke er i orden i vårt liv, det blir i orden. Jesus fullfører det verk han har begynt. Fordi vi har et slikt håp, går vi frem med stor frimodighet!

Tror vi fullt og fast på Guds verk, da preller alle Satans anklager av, akkurat som vannet på en gås. Seierherren, Kristus, er jo både midt iblant oss og midt i oss! Halleluja! Gå på i tro! Storm frem i Jesu navn!

Dette er troens faste grunnvoll: I) All begått synd er for evig utslettet. II) Hvor jeg ennå ikke har seier, der får jeg snart seier. III) Motstanderen, djevelen er allerede beseiret.

Den endelige seier er sikret! Herlige, sikre frelse! Alle fall er å betrakte som midlertidige. Så sier troen. Har du falt, så skvett opp som en viskelærsball! «På’n igjen» i en levende tro på full seier over all bevisst synd. Det skal lykkes!

Et levende håp, ja det alene, er grunn nok til med rette å bruke stor frimodighet. For håpet gjør ikke tilskamme. De som håper på ham, blir ikke skuffet. De når det de håper og tror på etter hans løfter.

Man gjør altså rett i å bruke endog stor frimodighet allerede mens det ennå er smått stell med en. Og dernest blir det slik at etter hvert som det lykkes for en i livet, blir dette et pluss til den frimodighet som allerede på forhånd er stor p. gr. a. det levende håp.

De som har tjent til velsignelse i menigheten «har vunnet et godt stade og megen frimodighet», står det. De er dobbelt opp ekstra frimodige. God samvittighet virker også automatisk frimodighet.

Det kan derfor være en tvilsom sak å mase på enkelte for å få dem til å være frimodige. Det kan være noe i dem som ikke tillater dem å være frimodige. Det kunne bli å medvirke til at de ble frekke istedenfor frimodige.