Stevnereferat: Sommer 1962 - Holland

Stevnet i Holland.

Fra torsdag aften 30. aug. til søndag middag 2. sept. hadde vi et ekstra velsignet stevne i utkanten av Almelo. Her var det fritt og godt og anledning til å sette opp telter utenfor lokalet.

Vi var samlet ca. 300 venner fra forskjellige steder i Holland, Tyskland, Norge og noen få fra Sveits, Frankrike og England.

Vennene i Holland hadde spandert flybillett på br. Aslaksen, og han tjente med Ordet til stor velsignelse. Vi gleder oss over at denne Guds kjempe fremdeles kan være med i arbeidet i inn- og utland.

Det er rent som et eventyr å se og høre alle disse herlige venner. Guds verk fullbyrdes i hast i den siste tid, og det ser vi også på vekkelsen iblant oss som nå går frem med kraft i mange land. Det er en dyptgående helliggjørelsesvekkelse som fordriver synden i alle slags grove og fine former og fører til sann enhet og herlig broderskap. Det er synden som skiller oss fra Gud og fra hverandre. En vandring i lyset med seier over all bevisst synd, fører oss til samfunn med Faderen og Sønnen og med hverandre.

Guds ord kom allsidig og kraftig frem på stevnet. Br. Aslaksen talte ut fra Matt. 7, 1—5 og formante til langt større alvor og gudsfrykt. «Døm ikke!» Dette ord var blitt spesielt levende for br. Aslaksen i hans tidlige ungdom, og han trodde at en av grunnene til at Gud hadde velsignet ham så rikelig gjennom livet, var at han hadde vært tro mot denne Jesu formaning. Har man fått bjelken (i en ny engelsk overs.: tømmerstokken) ut av sitt eget øye, da ser man ikke lenger feil og mangler for å dømme, men for å hjelpe. Med varsom og kjærlig hånd og klart syn, kan man da hjelpe andre til å få splinten vekk.

Jesus kom med en ny tid, da alt kan settes i rette skikk på alle områder. Hebr. 9, 10. Dette gjelder også spørsmålet med penger at ingen har overflod og ingen lider mangel, men at det kan være likelighet. 2. Kor. 8, 14. Br. Aslaksen nevnte også det alvorlige ved å leve i åpenbare synder, slike som det står nevnt endel av i Gal. 5, 19—21. De som lever i noe av dette skal ikke arve Guds rike. Det ble særlig talt kraftig mot havesyke som står oppnevnt blant de verste synder. Ef. 5, 5. En skal fly langt vekk fra alle slags synder og ikke befinne seg like på kanten av avgrunnen. Er man havesyk slik at man har tilbøyeligheter til å kjøpe ting man slett ikke virkelig har bruk for, så er det jo å utsette seg for den største fare å gå og se i butikkvinduene. Slik også med å gå og se på det annet kjønn. Er man svak, så får man fly vekk. Det å synde skal være langt fra oss. Rom. 6, 15.

Br. S. Bratlie slo et kraftig slag bl. a. mot tidsånden og formante sterkt til renhet fra denne på alle områder. Israel skulle ikke ha med seg noe surdeig fra Egypten. All surdeig skulle renses vekk. Det skulle være ren og ny deig.

Han leste Sal. 128 og sa at mange ville gjerne bli velsignet som i vers 1 og 2, men ikke som i vers 3. De vil ikke ta imot de barna Gud vil velsigne dem med. Det ligger i tidsånden å ville nyte og spare seg selv mest mulig. Skulle småbarn lage noen risp i møbler, tapet eller slå noe i stykker, så blir de som oftest tuktet for disse materielle tings skyld og ikke for deres egen skyld med tanke på å hjelpe dem frem i det som er godt og rett. De setter de materielle ting høyere enn barna. Det er hustruer som heller vil kjøre med sine menn som turister i fine biler enn å ha barn. De vil ihvertfall ikke ha flere enn ett eller to. Tidsånden er full av krav, og de som lever i den kan aldri bli lykkelig. — Det var ellers mange brødre som frembar Guds ord til stor velsignelse.

Sytten brødre og søstre ble døpt under stevnet, bl. a. en ung bror som nylig var «prest» i den reformerte kirke. Venneflokkene i Holland er stadig i vekst og utvikling, og det er en herlighet å få være sammen med dem.