Å være stille. Å styre sin tunge

Å være stille. Å styre sin tunge.

Dette er en av mester-prøvene! — — Intet menneske er istand til ved egen kraft og anstrengelse å styre sin tunge helt og holdent.

Men vårt himmelske kall består bl. a. i ved Guds nåde og kraft å kunne mestre dette! Ære være Gud! Slik at tungen til enhver tid er under full kontroll. Herlige oppgave! Herlige mål! Og hvor veldig interessant det dog er. —

Med all tydelighet står det i Jak. 1, 26 at hele vår gudsdyrkelse er forgjeves, om vi ikke kan makte å holde vår tunge i tømme. —

Vår delaktighet i det himmelske kall, står eller faller med dette!!!

Det vil altså lønne seg ekstra godt å få sin hovedinteresse i tungens bruk og misbruk. —

Å tie stille når vi skal be sammen, når vi skal prise Gud, når vi skal takke både Gud og mennesker, når vi skal ære noen, når vi skal gi et sant og oppriktig svar, når vi skal vidne, når vi skal trøste eller formane noen osv. — det passer absolutt ikke.

Men å være stille og saktmodig og mild, ja å hvile fullkomment i Gud, når man blir motsagt, utskjelt, angrepet, bedratt, og når alt er som det opprørte hav rundt om en, når det ser farefullt ut, når man ingen utvei ser osv., osv. det er det Gud frelser oss til. For en frelse!!!

Måtte enhver søke sådan frelse, slik at man på prøvens dag, i det daglige liv, kan være i full hvile. Gud gi den enkelte nåde til det. —