Den herlighet som gjør oss til ett.
«Og den herlighet som du har gitt meg, den har jeg gitt dem, forat de skal være ett, likesom vi er ett.» Joh. 17, 22.
Hvilken herlighet var det Jesus hadde fått av sin himmelske Fader og som han hadde gitt sine disipler? Jo, det var Ordet.
Mange kan høre Ordet hele sitt liv uten å få det inn i sitt liv som en herlighet, og derved kommer de heller ikke inn i enheten. Den fullkomne enhet går ut fra Faderen og Sønnen og slutter en ring rundt alle dem som av hjertet forener seg med dem i samme Ånd og sinn i lyset. 1. Joh. 1, 7. Innenfor denne sirkel er det enhet, lys, liv og herlighet.
«Jeg har gitt dem ditt ord, og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden.» Joh. 17, 14. Vi ser at Ordet hadde virket en kraftig utskillelse fra verdens vesen og forenet dem med Faderen og Sønnen.
Ordet var herligheten i Gud. Denne herlighet ble gitt Jesus ved de ord han mottok ved åpenbaring i sitt hjerte, og som han i troskap og lydighet levde slik at disiplene så Guds herlighet åpenbart i Jesu liv.
Det står om Jesus i Es. 50, 4: «. . . han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det forat jeg skal høre som disipler hører.» Er vi disipler av Jesus, så har vi anledning til å høre de samme ord som han hørte, og kan få kraft ved den samme Ånd til å holde disse ord, så den samme herlighet blir åpenbart i våre liv, og de vi omgås kan kjenne og merke den.
«Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.» Joh. 14, 23.
Det finnes ikke noen annen blivende herlighet enn Guds ord. Faderen og Sønnen følger med Ordet inn i våre hjerter, når vi elsker det og holder det. Alle disse som Faderen og Sønnen har tatt bolig i og får regjere, de blir ett.
Disiplene kunne ikke få overgitt noe større og herligere enn Guds ord og heller ikke vi. Det er den høyeste betroelse til de som av hele hjertet elsker ham og vil holde det. Den fullkomne enhet er derfor svært sjelden, men desto kosteligere for Gud.
Denne enhet forstyrres ikke av penger, ære, storaktighet eller av noe annet jordisk, da alt dette er oppgitt i dette edle kjærlighetsforhold til Kristus.
Jesus lovpriser dette broderskap idet han sier: «Jeg sier til Herren: Du er min Herre, jeg har intet gode utenfor deg — idet jeg holder meg til de hellige som er i landet, og de herlige i hvem jeg har all min lyst.» Sal. 16, 2—3.
Jesus ønsket å få overgi denne sin herlighet til flest mulig ved sine disipler, idet han sa: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord, gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder. Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende!» Matt. 28, 18—20.
Det finnes ikke Guds ords forkynnere på jorden som har fått et annet oppdrag av Gud enn dette: selv holde alt hva Jesus har befalt og lære de som er blitt gjort til disipler, å holde alt dette. Tenk om alle de som forkynner Guds ord i dag, og de som har forkynt det til alle tider, hadde vært tro i denne Jesu befaling? Ja, da hadde vi sett enhet og herlighet på jorden. Nå er det svært lite å se, men der hvor disse trofaste arbeider, kommer alltid enheten og herligheten ved alle Kristi dyder tilsyne. Må vi få se mye av det i tiden som kommer!