«Hva kommer det deg ved? Følg du meg!»
«Jesus sier til ham: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva kommer det deg ved? Følg du meg!» Joh. 21, 22.
Vårt livsløp er kort og overmåte viktig. Radikalt må vi sette alt til side som vil adsprede oss og hindre oss i løpet. Vi får rikelig anledning til å si til oss selv: «Hva kommer det deg ved.» Det er bare ett som er nødvendig, sa Jesus.
Den eneste grunn til at man blander seg i andres saker og blir opptatt med så mange uvedkommende ting, er at man ikke er skikkelig grepet av Kristus. En akter ikke kallet og utvelgelsen høyt nok.
Om ens hjerte har vært rett for Gud, så går det an å forlate den bene vei. 2. Pet. 2, 15. Ja, det er vel alvorlig.
Har vi i vårt hjerte hørt den gode hyrdes røst: «Følg meg!» Ja, da er det så stor en utvelgelse at alt her i livet må vike for denne røst. Har vi noe ved siden, så er vi ikke skikket for himlenes rike.
Elsker du meg, har du meg kjær, sa Jesus tre ganger til Peter. V. 15—17. Her ligger kraften i etterfølgelsen. Det var ikke tvil hos Peter: «Ja, Herre! du vet at jeg har deg kjær.» Han ble da betrodd store livsoppgaver. Han skulle føde og vokte lammene og fårene. Han ble ikke forespeilet noen herlighet i denne verden for sitt trofaste løp og sin oppofrende tjeneste. Jesus fortalte ham at han til slutt skulle lide korsdøden, men han løp ikke vekk eller tapte motet, da han hørte dette. Hans kjærlighet til Kristus var ekte og usvikelig. — Han lurte på hvordan det skulle gå Johannes, men det var da Jesus sa: «Hva kommer det deg ved? Følg du meg!»
Vi er personligheter hver for oss og har vårt løp. Om andre medbrødre blir ledet på annet vis enn oss, så skal vi ikke bli opptatt av det. Det kan se ut som andre slipper svært så lettvint gjennom livet, mens en selv må gå igjennom store prøvelser og trengsler. Her må vi ikke se oss til siden, men bli glad i vårt livsløp slik som den gode hyrde leder oss. Om vi ledes forskjellig, så samles vi ved samme mål, og der vil alt bli oppklaret. Elsker vi Kristus, så elsker vi også hverandre, og vi kan ære og akte hverandre i ekte usvikelig broderkjærlighet.
Såsant vi er trofaste i vår etterfølgelse, så er også han trofast som har kalt oss, og som den gode hyrde, vil han sørge godt for vårt åndelige ve og vel. Vi skal ikke mangle noe. Sal. 23, 1. Han skal gi oss alt som tjener til liv og gudsfrykt. 2. Pet. 1, 3. Han leder oss til grønne enger og til hvilens vann. Han vederkveger vår sjel, idet han fører oss på rettferdighets stier for sitt navn skyld. Hans kjepp og stav er til vern og trøst for oss. Der hvor andre taper motet, dekker han bord for oss like for våre fienders øyne. Han salver vårt hode med olje og vårt beger flyter over. Bare godt og miskunnhet skal etterjage oss alle vårt livs dager, og vi skal bo i Herrens hus gjennom lange tider. Sal. 23.
Ja, slik får vi det i sannhet, når vi har oppgitt alt for å følge hyrderøsten. Vi blir velsignet med all åndelig velsignelse. Ef. 1, 3.
I verden har I trengsler, sa Jesus, men vi behøver ikke å frykte, da vi ledes av ham som har overvunnet verden. — Vi fór alle vill som får som ingen hyrde hadde, og sørgelig er det med alle de som fremdeles driver rundt uten denne faste og gode ledelsen fra Kristus, den gode hyrde. Ved hyrderøsten forenes alle fårene i tid og evighet.
Må vi ikke forvirres bort fra hyrderøsten, når vi hører at han eller hun har sagt eller gjort dette eller hint. De lyver kanskje alle hånde ondt på deg og baktaler deg. «Hva kommer det deg ved? Følg du meg!» I samvær med den gode hyrde blir du mer og mer god, så din godhet og velsignelse kan strømme over til alle, også til de onde og vrange. Du sparer deg selv og andre for en mangfoldighet av piner og plager, og du kan lede andre trygt og sikkert som du selv ledes av Kristus.