Å fremstille legemet

Å fremstille legemet.

I Rom. 12, 1—2 gis formaning til å fremstille legemet. Da blir ens gudstjeneste åndelig og sinnet blir utfriet fra den sjeliske påvirkning.

Ordene i Rom. 12, 1—2 er en prøve for oss om vi fortsatt ser noe dypt og tiltrekkende i dem, om de fortsatt øver det samme interessante grep på våre hjerter, som første gang vi fikk lys over dem. Det er frafall hvis de står for oss som førsteklasses kunnskap, men ikke har noe mer å gi oss.

Det er blomster som biene ikke kan få honning av, for de når ikke langt nok ned, men det er noen bier med lengre sugerør, de greier det. Den som seirer skal få ete av den skjulte manna. Guds kunnskap har et ubegrenset innhold i dybde og omfang, og gis rikelig til den som av hunger og trang søker inn i Ordets dybder.

Det er å fremstille legemet som utløser all velsignelse, og som gir en del i den faste stand hvorfra en aldri skal rokkes. Jesus sa: «Vil noen gjøre hans vilje som har sendt meg, han skal kjenne om læren er av Gud eller om jeg taler av meg selv.» Joh. 7, 17. Å være et velbehagelig offer for Gud og hver dag fornyes i sinnet er Jesu bruds levemåte.

Det er ikke kjødets gjerninger vi støter på i denne kamp for å være Gud et velbehagelig offer, men på legemets. Kjødet med sin vantro, unndragelse og ondskap er ikke på denne vei. Den som unndrar seg, unndrar seg til fortapelse, det er vi ferdig med. En kan ikke motta formaning til å fremstille legemet, så lenge kjødet råder.

En må ha passert forgården og det forheng som stenger for det hellige, så en har fått tilgivelse og renselse for alle sine synder og tro til å avlegge det gamle menneske. Da er en klar til å gå igjennom det annet forheng som stenger veien til det aller helligste. Det er gjennom dette forheng den vei går som Jesus innvidde oss gjennom sitt kjød. Da nå Jesu kjød også er vårt kjød, for vi er hans legemes lemmer, så vet vi at denne vei også er brutt gjennom vårt kjød. Den står åpen til å ga på for dem som tror. Det er her en får motstand, ikke av kjødets åpenbare gjerninger, dem har en seier over, men av den annen lov i lemmene. Derfor må legemet fremstilles som et levende Gud velbehagelig offer.

Når legemet fremstilles, overvinnes hindringene fra familielivet, arbeidet, avislesning, avkobling osv., som legger et for stort beslag på ens tanker og tid. En kan være i det hellige og være sjeliske hele sitt liv uten å komme lenger enn til lysestaken som belyser det annet forheng. Når en fremstiller legemet får en åpenbarelse om veien gjennom det annet forheng. Vi får tro og forståelse til å gå den, og det fremstår en broder full av visdom og kjærlighet. Når en fremstiller hodet til granskning og ransakning i Skriften, fremkommer det nok en skarpsindig og kunnskapsrik broder, men uten en fylde av godhet og barmhjertighet. Jesus bar seg selv frem ved en evig Ånd som et ulastelig offer for Gud. Det er den samme kraft som ved Guds nåde står til rådighet for oss i dag.