En bedrøvelig sannhet

er at så mange er uomvendte. Men en enda bedrøveligere sannhet er at de aller fleste omvendte er lunkne i sin iver, trass i formaningen i Rom. 12, 11: «Vær brennende i Ånden!» Og trass i de dødsens alvorlige ord i Åp. 3, 16: «Fordi du er lunken, og hverken kold eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn!»

Han vemmes altså ved lunkne, slappe, trege brødre og søstre, ved sådanne som ikke brenner av levende interesse for frelse, selv om de lever et forholdsvis bra liv. Det kan være sådanne som jevnlig gjør hva rett og godt er, «som ikke gjør en flue fortred hverken på land eller sjø.»

Men Gud syns allikevel at det er vemmelig (han vil jo kaste opp!!!) å se deres lunkenhet, slapphet, og treghet. — — — Ingen fart i sakene. Ingen brann! Alt går sånn la-la. Det haster vel ikke? Det er vel ikke liv om å gjøre?

Jo — det er nettopp det som er saken!!

Som Paulus blant meget annet skriver: «både i tide, og i utide!» Full fart! Alltid! I alle ting! På alle måter! I bønn og i vidnesbyrd! I å møte opp på møter og stevner, så sant det er mulig! Ikke minst mulig! Heller ikke moderat! Nei! Nei! Nei!

Motto: Mest mulig! Oftest mulig! Snarest mulig! Brann! Ildebrann! Da blir det fart i sakene. Og enden på denne sak blir: Himmelfart!!!

Eders Elias Aslaksen.