Hvem har rett?

Når de som tror på Jesus, er oppdelt i så mange partier, da kommer det spørsmålet ganske naturlig: «Hvem har rett?» Eller som Pilatus spurte hin gang: «Hva er sannhet?»

For de oppriktige blir alt enkelt og likefrem, men for dem som er tvesinnet, blir alt vanskelig og innviklet. Tvesinn i denne forbindelse er å ville ha så meget som mulig av denne verden og så himmelen tilslutt. Men de fleste forstår at en må oppgi noe for å være kristen, og her er det partiene oppstår. Man diskuterer hva som må oppgis for å være kristen, og hva som er synd.

Oppriktig og enfoldig betyr at man bare har ett sinn, og det er å følge Kristus. Det er alt for en. Da blir også alt enkelt. Jesus sier: «Således kan da ingen av eder være min disippel uten han oppgir alt det han eier.» Luk. 14, 33.

Så enkelt er det. Det behøves ingen diskusjon. De oppriktige blir fort enige. De som har oppgitt alt, er kommet til sannheten og har det rette.

Ved synden kom sykdom og død — adskillelse fra Gud. All elendighet i verden kommer av synden. Derfor kom Jesus for syndens skyld. Rom. 8, 3. Jesus er åpenbaret for å bortta våre synder. 1. Joh. 3, 5—8. Hebr. 9, 26.

«Den som gjør synd, er av djevelen —. Dertil er Guds Sønn åpenbaret at han skal gjøre ende på djevelens gjerninger.» 1. Joh. 3, 8.

Den som har opplevd dette, er kommet til sannheten og har det rette.

I Gal. 5, 19—21 leser vi om kjødets gjerninger som er åpenbare. Her er ikke tale om ubevisst synd. Det står oppregnet mange eks. og bl. a. står: vrede, kiv, stridigheter, partier og annet slikt. De fleste tar det ikke så alvorlig med dette. De regner med at nåden i Kristus Jesus skal dekke over. Men Paulus sier noe ganske annet. Han skriver slik: «Om dette sier jeg eder forut, likesom jeg og forut har sagt, at de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike.»

Altså, de som gjør sådant, har ikke funnet det rette, de er ikke kommet til sannheten. Men de som er kommet til seier over synd, så de ikke gjør lovbrudd, de er kommet til det rette. 1. Joh. 3, 4. De har funnet sannheten. For den oppriktige er dette lett å forstå.

Paulus formaner: «Bli mine etterfølgere.» 1. Kor. 4, 16, Fil. 3, 17. Man kommer til sannheten før man har fått seier, og da er man kommet til det rette. Beviset for at man er kommet til sannheten, er at man blir frigjort fra synden. Joh. 8, 32—36. Det er Jesu ord.

Er vi kommet til slike som kan si: Følg meg, som jeg følger Jesus, da er vi kommet til de rette Herrens tjenere. Da vet vi jo også at vi er kommet til det rette, selv om det ikke er blitt rett med oss. Vi vet jo at følger vi dem, da blir det rett med oss. Derfor gir Paulus Timoteus en slik formaning.

«Men bli du i det som du har lært, og som du er blitt overbevist om, da du vet hvem du har lært det av.» 2. Tim. 3, 14.

Vi må se til hvem som lærer oss, om de er kommet frem til seier over synd. Har de ikke det, de som underviser oss, da er det ikke sannheten de gir oss. Hebr. 13, 9.

De som følger Jesus og ved sannheten er blitt frigjort fra synden, de lever i oppfyllelsen av Jesu bønn: «At de alle må være ett, likesom du, Fader, i meg, og jeg i deg, at også de må være ett i oss, forat verden skal tro at du har utsendt meg.» Joh. 17, 21.

De som er blitt ett på den måten, de er kommet til sannheten, og har det rette. Derfor, la ingen forføre deg ved lærdommer som ikke har frigjort dem selv fra synden og ført dem til enhet. Tro på Jesu verk og oppgi alt i verden, da skal du oppleve at Sønnen frigjør deg, og du blir virkelig fri. Da spør du ikke mer: Hva er sannhet? Hvem har det rette? Du er selv kommet til det.