Åndens sønderknuselse

Åndens sønderknuselse.

For så sier den Høye, den Opphøyede, han som troner evindelig, og hvis navn er hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyet i ånden, for å gjenopplive de nedbøyedes ånd og gjøre de sønderknustes hjerte levende. Es. 57, 15.

Gud bor hos den som er sønderknust og nedbøyet i ånden. Det er rimelig at de som er interessert i at Gud skal bo i deres hjerter, også blir interessert i hva det er å ha en sønderknust ånd. «Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg, men den som elsker meg, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham. — Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham, og ta bolig hos ham.» Joh. 14, 21—23.

Her sier Skriften det igjen, at både Faderen og Sønnen skal bo i det hjerte som elsker Gud og holder hans bud, og det er bare de som elsker Gud og Jesus som holder hans bud, og i dem vil han bo.

For dem som sier at det er trelldom å holde Guds bud, er alt stengt og håpløst. Likedan er det for dem som sier at bare Jesus kunne seire over synden, og at det er umulig å holde Guds bud.

Men vi ser jo av Skriften at Gud åpner en adgang for dem som vil, og både Jesus og Faderen vil bo i deres hjerter. Og det er klart at sådanne mennesker lever ikke i synden.

Esaias sier at i den ånd som var knust kunne Gud bo, og Jesus sier: De som elsker meg, holder mitt ord, og både Faderen og Sønnen skal bo der. Her er fremtid og håp, kjære venner!

Var det noen i den gamle pakt som hadde en sønderknust ånd? I 2. Sam. 16, 5—13 kan vi legge merke til David, da Simei bannet og skjelte ham ut. Da en av hans hærførere spurte om lov til å slå hodet av Simei, svarte David: Når han banner, og når Herren har sagt til ham: Bann David! — hvem tør da si: Hvorfor gjorde du dette. Her står David på Guds side imot seg selv og sier: Kanskje Herren ser til meg i min nød, så Herren gir meg lykke til gjengjeld for den forbannelse som har rammet meg i dag. V. 12. Han kjente Guds vilje i sitt hjerte og bøyet seg i støvet. Derav skjønner vi at han var knust i sin ånd, så han sto helt på Guds side, imot seg selv. Vi vil se hvordan Jesus gikk frem. Joh. 18, 10—11. Peter var som Abisai hin gang, han trakk sverdet og hugg øret av yppersteprestens tjener. Men da sa Jesus noe som vi alle bør legge oss på hjertet: Stikk ditt sverd i skjeden! Skal jeg ikke drikke den kalk min Fader har gitt meg? Han var knust, der var ikke motstand mot Gud, han drakk begeret tomt. Det behaget Herren å knuse ham. Es. 53, 10.

Hvordan gjør du, broder og søster? Tar du igjen, eller er du knust? Benytt tiden! Tiden er vårt liv! Men benytt den rett! Den som intet er, utvalgte Gud seg, for å gjøre til intet det som er noe. 1. Kor. 1, 28.