Men tungen kan intet menneske temme!

«Men tungen kan intet menneske temme!»

Mange er de som ved sin tunge har bragt store lidelser over seg, og de har tatt mange beslutninger om å passe tungen sin, men de makter det ikke.

«Orme-yngel! hvorledes kan I tale godt, I som er onde? for hva hjertet flyter over av, det taler munnen.» Matt. 12, 34.

Altså må det en hjerteforandring til hvis jeg skal kunne styre min tunge. Å temme en hest er ikke det samme som å sette hesten på stallen, men å kunne styre den til gagnlig arbeide. Slik skal vi også bruke vår tunge, og fra hjertet utgår livet. Det som bor der, kommer ut.

Jesus nevner mange ting som kommer ut fra menneskenes hjerter, og iblant mord, hor, tyveri og ondskap står også uforstand. Har man visdom der ovenfra, som først og fremst er ren, da taler man ikke uforstandig. Men har man den visdom som er jordisk, sanselig og djevelsk, da går det ikke an å styre sin tunge så en taler forstandig. Jak. 3, 13—18.

Når man har talt ting som er uforstandig, da sier man ofte så: Det var dumt at jeg skulle si slikt, jeg mente det ikke, jeg skal ikke si det mer. — Man kan høre at det ikke er noen virkelig erkjennelse. Hadde det vært godhet i hjertet, hadde man ikke talt slik. Uten denne erkjennelse blir det ingen virkelig forandring. Man strever med å temme tungen. Man kan makte å passe seg en tid, men blir det ingen hjerteforandring, da kommer de vulkanske utbrudd med kortere eller lengre mellomrom.

«Et godt menneske bærer frem gode ting av sitt gode forråd.»

Det er herlige brødre og søstre, og til denne frelse og forvandling er vi kalt, og til det er nåden åpenbaret for oss alle. Tit. 2, 11—12.